Enkelte sanger skal synges av full hals – og dette er helt klart en av dem. Mossan “akkopagnerer”, mens Rampejenta viser hva hun er god for i bølgesprut og motordur. Selv om full-hals-kategorien kanskje er en anelse stor her i heimen, så har vi også noen sanger som skal hviskes så lavt at man må sitte helt sammenkrøpet under dyna og knise innimellom;)
Rampejenta begynner å bli stor og tar ansvaret med å ha hund svært alvorlig. Hun forteller de i barnehagen at nå skal vi hjem til “Mia’n vålles” (mia’n vårres). Ekte trønder akkurat den frasen enn så lenge;) Når vi kommer hjem er det den kose-seansen mellom søstrene. De har helt klart sine rutiner. En ny rutine er kveldskosen. Pelsen spurter opp trappene når Rampejenta kommer utav badet og skal legge seg, og en rutine som før bestod av at vi sa natta til mamma/pappa, består nå også av en durabelig armlås kos med hode begravd i pels, mens det logres ivrig av pelsedyret. Pelsen har alltid vært veldig tydelig på hva hun liker og hva hun ikke liker…og nattakos liker hun helt klart..
Vi fikk besøk idag av en liten (eller ikke så liten i mine øyne) grønn larve. “Litt kummelt, mamma?”. “Mmm, litt skummelt, men ikke farlig”, sa mamma noe skvettent.
Men så kom kokopapa ut og tok den på fingeren. Da hørte vi litt spakt og usikkert: “Å Rampejenta fingeren”. Hehe, det ble ett forsøk før: “Pappa fingeren.” Jepp, der er vi enige Rampejenta og jeg – larver gjør seg best på andres fingre.
Men vi girlsa visste da råd.:)
En pinne. En pinne var forskjellen mellom skummelt og spennende.
…men med alle dyr som kravler rundt…man vet jo ikke toppfarten på disse små beista, så det er nok lurt å holde blikket festet og rømningsveiene klare…
Vi har hatt noen fine sommerdager her til lands også, og en av dem dro kokofamilien på utflukt til Drøbak Akvarium. Etter å først ha innsett at man må stå opp tidlig for å få parkeringsplass på sommeren i Drøbak…*kremt*…A-mennesker er det nemlig ingen i kokofamilien som er – ikke engang Rampejenta…så inntok vi Drøbak sentrum sultne og slitne…til kokopapas store fornøyelse*knis*
Heldigvis fant vi Peppes, og der fikk vi tegnesaker mens vi ventet på pizza. Ikke godt å si hvem som konsentrerte seg mest om oppgaven;)
I akvariet er det masse å se på..Rampejenta klistra snuten til ruta og kikka på “fiksene…fiskene…der!”.
Stor fisk
Rar fisk
OG vet dere hva?! Det var et berøringsbasseng der. Her kunne vi klappe sjøstjerner og fisker og kråkeboller…
Kjempefin rosa sjøstjerne og en liten fisk.
Pappa peker..se der..
Masse å se på…
..ikke bare fisk…vi fant nemlig også en gutt..Rampejenta er jovial så det holder: “tittei, gutten!” og holder seg karslig og verdensvant fast i bassenget..senere fant vi noen mindre unger som hun kunne stryke litt på kinnet…for sånn er det nemlig når man begynner å bli stor jente..man må huske hvor man kom fra;)
Jada, i Drøbak Akvarium er det noe for alle og enhver:)
Jepp, så ble vi oppringt fra barnehagen igjen, og nok en gang gikk turen til legevakt. Denne gangen var det øret som fikk gjennomgå. Øret sto i vinkel etter et fall der den håpefulle landet oppå en lekekloss. Heldigvis slapp vi uten sting denne gang, det var “bare” hevelse og indre blødninger. OG det er 99,9% sjanse for at øret går tilbake til sin vanlige stilling (*kremt* måtte jo spørre når barnet ditt ser ut som Titten Tei på ene sida;)). Etter legevaktbesøk var formen god så vi dro på Mcdonalds og delte en mcflurry (stas for liten og for stor). Og vettu hva - “leika, mamma”. Sannelig! Det var det et utrolig fint lekerom der.
Vinkeløret kan observeres her bakfra på høyreside.
Klosser som er store og myke og trygge for små jenter med øret i vinkel.
Måtte holde oss fast i kaninen for det var en annen større jente der som ikke var særlig hyggelig en periode. Hva er det med ufordragelige barn og foreldre som ser andre veien? Jeg gjør som jeg alltid gjør – involverer meg. Først forsøkte jeg meg på den rolige “du kan ikke ta ifra Rampejenta alt hun leker med..”…det funka ikke og adferden eskalerte…så reiser meg opp i min fulle høyde går bort til barnet igjen og brummer: “Jeg er mamma’n til Rampejenta og jeg godtar IKKE at du oppfører deg sånn mot henne”…det funka;) I løpet av disse minuttene sitter det ufordragelige barnets mor like ved og kikker den andre veien…Hvorfor ikke involvere deg når ditt barn greier å påføre 3 andre barn smerter og ubehag? Kanskje hun trenger veiledning? En av de andre barnas mor takka meg etterpå..da slapp jeg ihvertfall å føle at jeg hadde overreagert:)
Jaja, vi ble heldigvis ikke påført flere skader enn de vi kom med. Så her kikkes det i en retning, mens øret er i en annen retning, så får vi satse på at det blir mer samkjøring etterhvert;)
