innimellom

Overraskelse

2011-11-07T21:25:00.001+01:00

Ja, så har jeg gjort det igjen. Satt meg selv i den situasjonen at mine kreative grublerier flommer over. Jeg har nemlig meldt meg på en hemmelig venn runde på forumet jeg tilhører. Og det er så koselig, men også en anelse stressende når familien bytter på hvem som er syk. Under den kreative prosessen var jeg litt “heldig”. Minstemann har slapt vært knytta på ryggen og sovet, mens stoff har blitt målt, klipt og sydd. Akkurat som han er nå. Utslitt og syk snorker han fornøyd bakpå ryggen mens kokomama kan blogge litt.

Jeg laget litt forskjellig denne gang, men på symaskina ble det to kreasjoner. En pute og en strikkeveske. For de som kjenner meg så avslører de meg kjapt på at den strikkeveska ganske så sikkert ikke er strikka, for det har jeg ikke tempo eller tålmodighet til å gjennomføre, men det er en veske til å ha strikkerier i.

Her mangler den knappene, da målersken kun tok “høyde for” lengden på knappene ikke dybden da hun laget knappehullene..*kremt*…så da måtte vi skaffe andre knapper…men det var easy peasy…og de nye knappene passer dessuten mye bedre enn de som var så voooldsomt dyyype. Hvem vil vel ha sånne dype knapper uansett?!

Sånn ser den ut på baksida. Jeg gjorde det sånn at hanken ble tredd igjennom et knappehull bak i lomma..Med disse hempene kan du feste veska til armlenet, belte (om du går rundt og strikker), setet foran i bilen etc

I baklomma ligger det skjult et hull. Her kommer garnet ut. Jeg gjemte hullet nede i lomma for da kan man ta med seg veska som en veske uten at alle tenker – der går den crazy strikkedama igjen…for det kan det jo tenkes enkelte gjør…Da er det i såfall bare å stappe strikketøyet ned i baklomma på veska og slå sammen hankene til en hel.

..OG da ser den sånn ut…som en helt vanlig veske…som helt vanlige folk går med..

Andre detaljer er glatt stoff inne i veska så ikke garnet henger seg opp eller tøver. Sånt kan visst skje ifølge de som forstår seg på det. Også slang jeg på en ekstra lomme foran der man kan oppbevare rundpinner, maskemarkører, en liten saks etc..

Sånn ble den tilslutt med de søteste små blomsterknappene og litt garn stikkende opp fra det hemmelige garnhullet. Jeg var riktig så fornøyd med meg selv…da gikk det meg hus forbi (bokstavelig talt) at gubben var litt misfornøyd med at det ikke var blitt satt på en vask da han kom hjem…ops..

…og jeg var jo så godt i gang at det ble et putetrekk også.

Strikkedama som skal få gaven har nemlig 4 barn og da ble det 6 kronblader på blomsten – ett for hvert familiemedlem.

Samme stoffene ble brukt. Lin i lys plomme og et annet kunststoff jeg ramla over som jeg syns passa glimrende.

Så da gjenstår å se om mottakeren syns det ble like glimrende som meg;)

Turnejente

2011-11-07T19:46:00.001+01:00

Rampejenta begynte på turn tidligere i høst..

..og det er høyt…

..og lavt både emosjonellt og fysisk.

Balansegangen er nemlig hårfin..

…men med litt hjelp av sterke armer..

…og en støttende hånd en gang i blant…

..så er det jo egentlig ganske gøy!

Takkekort

2011-08-29T15:20:00.001+02:00

Ja, så var tiden for takkekort, og vel så det, kommet:) Minstenmann er 3 mnd og ikke så dreven på blitzarbeidet, så det ble mange pussige bilder. Men er man en smukkas, så er man en smukkas.

Noen touch-ups i løpet av knipsinga ble det - for denne gutten sikler nesten like bra som han gliser. Og siden kokomama var litt rusten med den store speilrefleksen og alle knottene som skulle trykkes og valgene som skulle taes, ble motivet så slitent at vi måtte avslutte i ryggliggende.

….men var da fornøyd med det også!

Å vente..

2011-08-04T11:02:00.001+02:00

Man kan vente på så mye, Jeg har venta på strømledning til datamaskina så jeg kan blogge igjen. Eller først så venta jeg lenge mned å bestille den*kremt*. Så venta jeg lenge på å få den. La oss kalle det trening – trening av tålmodighet. Og det har jeg trengt mye av de siste dagene, for jeg går og venter på min nye kjøkkenmaskin. Kenwood Titanium Chef KM010 *vet ikke om hun skal sukke henført eller hoppe av begeistring*

Jeg gleder meg så intenst til denne kommer. Oppskriftene står i kø for å prøves ut. Kokopapa har tinga på sine elskede brownies, men jeg tror faktisk det første jeg skal kose meg med er hjemmelaga fiskekaker. Så var det bare å finne ut hvilken oppskrift man skal leke seg med og modifisere da,

……ja, også har vi venta på en ting til siden sist blogginnlegg…

Denne karen her meldte sin ankomst i mai:)

På bøljane blå!

2010-08-29T22:47:00.001+02:00

Enkelte sanger skal synges av full hals – og dette er helt klart en av dem. Mossan “akkopagnerer”, mens Rampejenta viser hva hun er god for i bølgesprut og motordur. Selv om full-hals-kategorien kanskje er en anelse stor her i heimen, så har vi også noen sanger som skal hviskes så lavt at man må sitte helt sammenkrøpet under dyna og knise innimellom;)

Familieklynge, nok en gang..

2010-08-29T21:54:00.001+02:00

Rampejenta begynner å bli stor og tar ansvaret med å ha hund svært alvorlig. Hun forteller de i barnehagen at nå skal vi hjem til “Mia’n vålles” (mia’n vårres). Ekte trønder akkurat den frasen enn så lenge;) Når vi kommer hjem er det den kose-seansen mellom søstrene. De har helt klart sine rutiner. En ny rutine er kveldskosen. Pelsen spurter opp trappene når Rampejenta kommer utav badet og skal legge seg, og en rutine som før bestod av at vi sa natta til mamma/pappa, består nå også av en durabelig armlås kos med hode begravd i pels, mens det logres ivrig av pelsedyret. Pelsen har alltid vært veldig tydelig på hva hun liker og hva hun ikke liker…og nattakos liker hun helt klart..

Larve – lavre - lalauæææh

2010-08-22T22:35:00.001+02:00

Vi fikk besøk idag av en liten (eller ikke så liten i mine øyne) grønn larve. “Litt kummelt, mamma?”. “Mmm, litt skummelt, men ikke farlig”, sa mamma noe skvettent.

Men så kom kokopapa ut og tok den på fingeren. Da hørte vi litt spakt og usikkert: “Å Rampejenta fingeren”. Hehe, det ble ett forsøk før: “Pappa fingeren.” Jepp, der er vi enige Rampejenta og jeg – larver gjør seg best på andres fingre.

Men vi girlsa visste da råd.:)

En pinne. En pinne var forskjellen mellom skummelt og spennende.

…men med alle dyr som kravler rundt…man vet jo ikke toppfarten på disse små beista, så det er nok lurt å holde blikket festet og rømningsveiene klare…

Akvariet i Drøbak

2010-08-12T21:24:00.001+02:00

Vi har hatt noen fine sommerdager her til lands også, og en av dem dro kokofamilien på utflukt til Drøbak Akvarium. Etter å først ha innsett at man må stå opp tidlig for å få parkeringsplass på sommeren i Drøbak…*kremt*…A-mennesker er det nemlig ingen i kokofamilien som er – ikke engang Rampejenta…så inntok vi Drøbak sentrum sultne og slitne…til kokopapas store fornøyelse*knis*

Heldigvis fant vi Peppes, og der fikk vi tegnesaker mens vi ventet på pizza. Ikke godt å si hvem som konsentrerte seg mest om oppgaven;)

I akvariet er det masse å se på..Rampejenta klistra snuten til ruta og kikka på “fiksene…fiskene…der!”.

Stor fisk

Rar fisk

OG vet dere hva?! Det var et berøringsbasseng der. Her kunne vi klappe sjøstjerner og fisker og kråkeboller…

Kjempefin rosa sjøstjerne og en liten fisk.

Ei ivrig hand sikter seg inn på en sjøstjerne som ser ut som den har vært ute en vinterdag før..

Whæææ..jeg tok neeeesten på den…

Pappa peker..se der..

Masse å se på…

..ikke bare fisk…vi fant nemlig også en gutt..Rampejenta er jovial så det holder: “tittei, gutten!” og holder seg karslig og verdensvant fast i bassenget..senere fant vi noen mindre unger som hun kunne stryke litt på kinnet…for sånn er det nemlig når man begynner å bli stor jente..man må huske hvor man kom fra;)

Jada, i Drøbak Akvarium er det noe for alle og enhver:)

Knall og fall..

2010-08-10T21:49:00.001+02:00

Jepp, så ble vi oppringt fra barnehagen igjen, og nok en gang gikk turen til legevakt. Denne gangen var det øret som fikk gjennomgå. Øret sto i vinkel etter et fall der den håpefulle landet oppå en lekekloss. Heldigvis slapp vi uten sting denne gang, det var “bare” hevelse og indre blødninger. OG det er 99,9% sjanse for at øret går tilbake til sin vanlige stilling (*kremt* måtte jo spørre når barnet ditt ser ut som Titten Tei på ene sida;)). Etter legevaktbesøk var formen god så vi dro på Mcdonalds og delte en mcflurry (stas for liten og for stor). Og vettu hva - “leika, mamma”. Sannelig! Det var det et utrolig fint lekerom der.

Vinkeløret kan observeres her bakfra på høyreside.

Klosser som er store og myke og trygge for små jenter med øret i vinkel.

Måtte holde oss fast i kaninen for det var en annen større jente der som ikke var særlig hyggelig en periode. Hva er det med ufordragelige barn og foreldre som ser andre veien? Jeg gjør som jeg alltid gjør – involverer meg. Først forsøkte jeg meg på den rolige “du kan ikke ta ifra Rampejenta alt hun leker med..”…det funka ikke og adferden eskalerte…så reiser meg opp i min fulle høyde går bort til barnet igjen og brummer: “Jeg er mamma’n til Rampejenta og jeg godtar IKKE at du oppfører deg sånn mot henne”…det funka;) I løpet av disse minuttene sitter det ufordragelige barnets mor like ved og kikker den andre veien…Hvorfor ikke involvere deg når ditt barn greier å påføre 3 andre barn smerter og ubehag? Kanskje hun trenger veiledning? En av de andre barnas mor takka meg etterpå..da slapp jeg ihvertfall å føle at jeg hadde overreagert:)

Jaja, vi ble heldigvis ikke påført flere skader enn de vi kom med. Så her kikkes det i en retning, mens øret er i en annen retning, så får vi satse på at det blir mer samkjøring etterhvert;)

Sommerferie del 4: Spising

2010-07-21T21:49:00.001+02:00

Restauranter er helt klart noe av det jeg setter mest pris på når jeg er på ferie, og kokopapa ser ikke så aller verst fornøyd ut han heller;)

Rampejenta ser tøffas ut..

..men det hjelper jo lite når man bare så vidt rekker opp til bordet…

Sånt blir fort glemt når servitørene kommer med høy stol og høyt glass med ferskpresset appelsinjuice eller “jos” som det nå kalles her i heimen..

Den stolte mor måtte jo ta bilde av denne. Kokopapa “hva? har du tatt bilde av ei skive brød?!” Jepp, jeg har tatt bilde av en skive brød – en skivebrød som rampejenta på 2 år har smurt helt selv.

Ja, det er helt klart at hun begynner å bli stor..Vi fikk påspandert schnaps etter måltidet. Rampejenta fikk også til hennes store begeistring, dog det hos henne var gult innhold og det rima på “laft”;)

Falt i smak gjorde det ihvertfall, og glasset var jo helt perfekt størrelse til den lille neven, så da kokomama fant tilsvarende glass på supermarkedet, ble det ett med hjem i kofferten:)

Ojoj..her skal siste dråpe fanges!

..men all mat ble ikke inntatt på restaurant..melon er best fortært i store stykker, på stranda, med sola i øynene og skygge i nakken…nam nam..

Sommerferie del 3: Leking og underholdning

2010-07-20T20:11:00.001+02:00

En liten engel på karusellen…men dette er et sjelden bilde, for det er jo ikke slik hun ser ut når det er musikk og moro i nærheten…

…ofte er det litt mer sånn..jenta i bakgrunnen var opptatt av å se alvorlig ut og stryke håret sitt til side…Rampejenta har ikke problemer med noe av det;)

Og hun hadde jo en perfekt kjole til anledningen…dongriskjørtet hun hadde på dagen etter var ikke like elegant;)

“Fråksen, fråksen” Jepp, ganske så upedagogisk gav vi henne en hel drøss med 1 euro i den lille veska hennes og kvelden var sikra suksess for minstemann og sikra avslapning for de to eldre..

Velkommen inn til butikken! Mange av restaurantene hadde lekeplass/rom for unger. Disse husene falt helt klart i smak og her fikk kokopapa kjøpe mang en imaginær sjokoladekake igjennom vinduskiosken, mens kokomama måtte nøye seg med å ta et krokbøyd arbeidsøkt inni huset..midt i blinken for ei dame på 1,80 og itillegg høye hæler:D

Mens kokomama var på spa og fikk fransk manikyr laget Rampejenta og kokopapa pølser i lompe, og pizza, og hunder og katter og hvem vet hva…kreativiteten og PlayDoe rådet!

…og når vi ikke var i bassenget så trengte jo ikke det å bety at man ikke skulle benytte seg av de oppblåsbare lekene? Denne flytebilen var toppers.

Det er vel dette som kalles drive-in?

Sommerferie del 2: Bading

2010-07-19T21:57:00.001+02:00

En liten tøffing i UV-drakt samler steiner i bølgene.

Heldigvis får mamma lurt i den aktive baderen litt væske innimellom, og Rampejenta…hun drikker av flaska “søl”…med overraskende lite søl..hun begynner helt klart å bli stor jente.

I bassenget er det litt mer tempo. Der står vannet stille og da kan man jo bidra med mer fart selv!

Dykker til og med litt under av og til både med og uten “hjelp”;) Kokopapa da han så bildet: “Jøss, var hun under med hodet”…detaljer man ikke får med seg når rampejenta hviner i begeistring:)

Kommer seg ut av bassenget “søl”.

Skuler litt på mamma som spurte om hun skulle hjelpe…dumme meg..

…og mon tro hva som skal skje når vi har kommet oss ut av bassenget??

…vi skal jo selvfølgelig hoppe uti igjen!

Kokopapa fikk stor stjerne i boka denne ferien…

..og svart belte i barnebasseng..

…delfinknappen i vannomsorg..

…og de våteste, beste bassengkosene selvfølgelig;)

Sommerferie del 1: Reisen

2010-07-19T19:21:00.001+02:00

Vi lader opp til 4 timers flytur på flyplassen. Rampejenta har fått vann i dispenserglass, en stor favoritt. Kokopapa har endelig fått i jentene sine litt mat for å unngå langvarige perioder med lavt blodsukker og tilhørende dårlig humør, en stor favoritt for han;)

Rampejenta finner på småsprell ved boardinggate’n. Hun er ivrig på å hoppe og benytter enhver sjans til å vise seg frem eller bare å nyte opplevelsen av svevet selv….men det er jo selvfølgelig ekstra stas om noen kikker litt på og ser begeistret ut:)

Så var vi på plass i setet. Gustav Lorenzen på iPod med favoritter som “Kua”, “1.klasse”, “Hallo”…hmm..når jeg tenker meg om er det veldig mange favoritter på den. Også bok selvfølgelig:) Rampejenta har dratt av seg sokker og sko og er klar for flyvning.

Vi kom frem kl 00.30, men rampejenta er “still going strong" selv om Kanin nå er tatt frem.

..men så må pappa slå til for hodet begynner å bli litt tungt og dinglete, men hun skal allikevel “stå søl”, så da ble løsningen denne. Kokopapa begynner å se litt sliten ut også her…*knis*

…men vi kom da frem til slutt!

Bærebarn

2010-06-20T20:35:00.001+02:00

Nå er det lenge siden jeg har postet bærebilder av oss her på bloggen (er det ikke?). Det betyr ikke at det ikke bæres lengre for det gjør det i aller høyeste grad. Minst en gang om dagen. Det bæres på tur med pelsen, det bæres til og fra barnehagen, det bæres som kos og som trøst og det bæres for å få oversikt over hva som skjer i andre høyder.

Idag bar vi fordi vi skulle ned å mate endene..

Rampejenta holder seg fast i gelenderet.

Endene begynner å skjønne tegninga her..samler seg rundt rampejenta. De måtte vente litt for rampejenta skulle “smake” på brødet;) Heldigvis hadde kokofamilien forutsett dette og hadde med nok brød til både fjærkre og annet “småkre”;)

Kom “anna”!

Oj, mamma, skalla..

Se, mamma..se på meg!

I tunnelen er det artig å rope “koko”!!

Løpe fort!

Turen endte slik det starta..i sjalet. Denne gangen med armene utafor så vi kunne ta ut alle spennene i håret til mamma.

Verdens beste Lenestol!

Dette sjalet er egentlig så vakkert at det burde henge til pynt..selvfarget..jepp, selvgjort er velgjort;)

Å la seg lett underholde

2010-06-12T22:31:00.001+02:00

Rampejenta lar seg lett underholde – om det er å lage trompetlyder gjennom liksomtrompet (les. knyttneve) eller en bok eller sang og musikk. Kokofamilien har gått litt bananas på underholdningsfronten og har kjøpt mini DVD-spiller (på supersalg på Coop kan skjønne;)). Denne var i utgangspunktet tenkt til lange bilturer når vi skal på familiebesøk, da det er godkjent for montering på nakkestøtte i bil, men nå når kokopapa ønsker å se VM på tv så ser han andre muligheter. Muligheter rampejenta ikke har noe imot at pappa ordner med.

Her er en gammel favoritt som blir som ny på miniDVD-spiller – Timmy! Disse DVD’ene er på engelsk så rampejenta synger like greit på engelsk. For de som ikke hører det – “Timmy, hey timmy – he’s a little lamb with a lot to learn”. Og ja, hun kan den på norsk også;)

Stilstudie i kunsten å involvere seg:

Hva er det lyd i disse hodetelefonene som det også går an å tygge litt på?

Jøss, med lyden på ble det jo så engasjerende at man nesten må holde seg litt fast..

Ånei, Timmy – ikke gjør det! Da blir det bare søl…

*Grøss* Timmy søla!

Pjuuu…noen kom og tørka opp..

Oj, nå er det spennende igjen…

Litt for spennende…må jeg gjemme meg bak gardina?

Jaja, så lenge gardina er her..litt matrester i munnvika er jo aldri elegant..

..men Timmy hva er det du driver med nå?!

Å nei, nå kommer han i bråk igjen…

Søk dekning! Rekker ikke å tørke seg rundt munnen engang?!

Vi fester grepet igjen…

…og avslutter med å synge med - “Timmy, hey Timmy”

Jepp, livet er intenst når man lett lar seg underholde..

Nærhet

2010-06-07T00:06:00.001+02:00

Ung, lovende grafittikunstner

2010-06-06T22:26:00.001+02:00

Sånn er det når sommeren kommer, grenda våkner til liv og livet skal leves på asfalten rett utenfor døra.

Føling i fjæra – hipstamatic style

2010-06-04T21:22:00.001+02:00

Det er på slike dager som vi har her i sør nå, det er deilig etter en lang dag å ta seg en tur i fjæra. Utsette seg for litt stress med hurtig planlegging og pakkinga av pølsepakker og legge ut på tur..og hva gjør det at man har glemt kameraet i den tidligere nevnte hurtige planleggingen når man har hipstamitic app’n på iPhone;)

Pølsene er befridd fra sin klamme plastpakke og over på grillen.

Pelsen er overlykkelig!

Litt knall og fall i fjæra, men hva gjør vel det når man har sterke armer til unnsetning.

…men greier jo seg veldig mye “søl” (les. sjøl) for tida..

Her greier vi helt “søl” å miste pølsa i vannet f.eks..

Jaja, en ting mindre å holde styr på etter at pelsen har konfiskert bevismaterialet..da har vi to hender til å ikke bare føle i fjæra, men å føle PÅ fjæra…og hva er vel bedre enn det?

Utomlekeplasslige morsomheter..

2010-05-18T21:05:00.001+02:00

Noen ganger trenger man ikke gå inn på lekeplassen for å ha det moro. Det er nok å stå utenfor.

Et gjerde kan nemlig balanseres ved siden av…

…etter man kan lurkikke på folk igjennom det..

Hurra for 17.mai!!

2010-05-17T23:19:00.001+02:00

Rampejenta har akkurat fylt 2 år og de har øvd seg på å gå i tog i barnehagen, så denne 17.mai kunne ikke foreldrene tusle rolig ned i stua å slå på TV’n. Nei, denne gangen var det styking av skjorter og pussing av sko for her skulle vi tidlig opp og ut for å få med oss korps og andre hurra-aktiviteter.

Standsmessig transport ned til idrettsplassen der toget skulle starte.

Mon tro hvor det ble av flagget jeg hadde..

Skjønner ikke hvorfor pappa hadde gjemt flagget for dette har jeg jo skikkelig dreisen på!

Rampejenta får en liten lynundervisning i det pappa kaller “Flagget i væije, hujja, hujja”

..og med sånn kunnskap innabords kan vi vie oppmerksomheten til favorittaktiviteten for tida, nemlig å “løpe fort”. Mamma forsøkte å følge litt med da hun følte at det å “løpe fort” med flagg var litt i samme kategori som det å løpe med saks..

Så gikk vi i tog til barneskolen og fikk pølser og is, før kokopapa tok en halv maraton i pensko og henta oss med bil. Etter det ble det en liten hvil før vi duggfriske tok til med festivitas igjen. Denne gangen var det tog rundt grenda og pølser og is her;)

En liten søledam..mon tro om flagget trenger å vaske seg litt..

Flagg skal visst ikke vaskes i søledammer, men hoppe litt kan man vel?

Ikke det heller nei…ja, da var det jo ikke mye morsomt å stå her i søledammen…

Stor rutsjebane! Må holde i pappa litt siden det var litt trengsel på toppen og det gikk veldig fort nedover..

..men også her kan man “løpe fort” og da trenger man ikke holde i noen!

Til slutt hadde lille Løpe-fort løpt så mye at hun bad om vann og måtte sette seg ned litt. Da fikk vi tatt det obligatoriske holde-kameraet-selv-felles-bildet. Og det ble jo like vellykket som alltid, skjønner ikke hva folk hyrer inn fotografer for, syns myse-latterkrampe-looken kler meg godt.

Så hujja, hujja for 17.mai!

Hei manihone!

2010-05-14T21:50:00.001+02:00

Rampejenta skravler. Hun skravler med alle. Denne gangen var det en marihøne hun stiftet bekjentskap med. Mens mamma forsøkte å få has på den stygge hekk-buske-saken fant hun nemlig marihøne på marihøne. Og de kom på besøk på terrassen og Rampejentas nye trillebår.

Når man snakker med sånne småkryp så er det viktig å komme ned på deres nivå. Bøy i knærne. Skakk litt på hodet og støtt deg litt karslig på låra.

Så bruker du den mykeste, snilleste stemmen du har, mens du holder øyekontakten. “Hei, manihone. Se, mamma, lita manihone”. For all del ikke slipp øyekontakten.

…men heisann, enda en liten kompis kom på besøk. “To mamma, to manihone!”…den rolige, snille stemmen blir en anelse skingrende..

Blir nærkontakten litt voldsom og man kjenner man blir litt sliten i øyeepla av all den intens øyekontakten, kan man jo ta det ned et par hakk. Sette seg litt henslengt og avslappa ved siden av og bare “shoot the breeze”..

Jepp, sånn kan man gjøre det. Det er ihvertfall sånn vi gjør det her…tydeligvis;)

PS. Skulle du også ha lyst til å leke deg med fargeeffekter i svarthvittbilder så laster du ned GIMP og finner en glimrende tutorial her.

Onkelbesøk

2010-02-16T20:46:00.001+01:00

Rampejenta begynner å bli så stor at det er ekstra stas med besøk. Før var det tryggest å sitte på fanget til mamma og pappa, men nå utforskes besøksfang med stor nysgjerrighet og glede.

Her er onkel på besøk. Rampejenta spiste kake og kunne fortelle onkel at de kanskje kunne dele hans kake etterpå:D Rampejenta er jo en liten bokorm. Så boka “10 små fisker” kom frem og onkel telte og fortalte om fisker, blekksprut, delfiner og krabber. Rampejenta fulgte med og pekte og prata.

Onkel snakker tegnspråk, så her lærer han oss tegnet for “skjell”. Rampejenta følger med. Tegnspråk er spennende.

…men så må vi ta en liten kilepause:) Man kan jo ikke lære nye ord hele tida, selv om språkutviklinga skjer i voldsomt tempo for tida.

…og etter en liten kilepause, må vi hoppe og synge litt. “Ro, ro til fiskeskjær” er favoritten for tida, itillegg til selvdikta sanger på “bjørnen sover”-melodien.

Så lærer rampejenta et nytt ord – bade/vaske seg. Konsentrasjonen er på topp.

Se, onkel!

Små ivrige hender og store trygge hender skravler i vei – stas med onkel på besøk!

Såpebobler er stas!

2010-01-30T22:39:00.001+01:00

EKSTASE!!!

Idag lagde jeg og rampejenta pizza. Et mer perfekt fordelt antall chorizo-pølser skal du lete lenge etter:) Tida går jo sakte når man er sulten og venter på at pizza’n skal steke, men hva finner mamma i roteskuffa? Såpebobler selvfølgelig!!

WHÆÆÆÆ!!

…men man må jo konsentrere seg litt også om man skal få fatt på “ball ball”..

..kanskje man må spre fingrene så mye man kan?

…man må ihvertfall ikke slippe dem med blikket…

…rolig nå….roooooolig…

…sikter den inn så den treffer nesa…

…eneste måten mamma får fanga blikket igjennom linsa er via ei såpeboble;)

For de som lurte på hvordan rampejenta får håret sitt så stylish og fancy, så kan jeg røpe at hun bruker lipsyl…jepp, det er et lite kjent faktum at lipsyl er glimrende å ha i håret;)

Nye erfaringer

2010-01-25T20:43:00.001+01:00

Nye erfaringer er det mange av når man er 20 mnd gammel og livet skal leves til det fulle. Nok et innlegg med iphonebilder..

Her i form av naboens gyngestol som passa helt perfekt til en liten rumpe. Litt mel på buksa fordi vi var invitert over til nabojentene for å bake boller. Ene mamma’n i huset der hadde stått opp tidlig å laga kjempegod bolledeig, så når vi endelig sto opp i 10-tida så var det rett i dusjen før vi løp over i tøflene til huset ved siden av. 3 barn rundt bolledeigen - der to var opptatt av å rulle deigen og en var opptatt av å spise deigen. Utrolig nok var ikke rampejenta den som spiste:D

Skikkelig gøy var det..og litt gyng på gyngestolen ble det også etterhvert..

Veldig uklart bilde, men hva gjør det når begeistringen er så tydelig. Med VM-genser fra mossan og Kids Cars fra det nærmeste kjøpesenteret;) Tut – Tut! Mamma svidde av gummien på skoene side i de krappe svinga som skulle til for å få the full kids cars experience!

Mammas kjøkkenassistent

2010-01-25T20:26:00.001+01:00

Mamma’n i huset er utrolig glad i å lage (og spise;)) mat. Dette ser foreløpig ut til å gå i arv til rampejenta. Hun er svært bestemt på hva hun skal gjøre, og hun skal “jøje” (røre). Mamma drar frem iphone’n, så det blir litt dårlige bilder, men skal man dokumentere øyeblikk, så må man trå til med det man har. Rampejenta rører i det meste....om det er muffinsrøre..

..godt grep om bollen her..rørebevegelsen kan vel beskrives som noe hakkende opp og ned;)

..eller suppe..Da setter vi bare tripp trappen mot komfyren så har vi god oversikt..og der er hun så konsentrert når hun står at mamma kan tillate seg å skjære kjøtt ved siden av mest kjøkkenassistenten overvåker suppa mens hun gjentar “jøje jøje jøje”…og gjerne med litt melodi og dansemoves;)

Bleien har blitt montert litt skjevt i barnehagen, men hva gjør vel det når man jøjer..Pelsen følger med for hun vet av erfaring at når rampejenta kombineres med mat uansett om det er matlaging eller matspising, så pleier det å komme litt over kanten…og det gjorde det denne gangen også. En 20 mnd chef kan tillate seg litt svinn;)

Flere sommerminner..

2010-01-24T13:39:00.001+01:00

Trenger å bli påmint at det blir sommer igjen jeg når det har vært snø lenge. Ikke noe utpreget vintermenneske – alt for mye klær og altfor mye styr..Disse bildene ble tatt i sommer da rampejenta var litt over ett år og var gira så det holdt på å gå med tralla si. Mamma og pappa måtte ut å gå turer med henne i tillegg til pelsen, for hun skulle gå rundt nabolaget om igjen og om igjen:)

På siste bildet ser vi til og med skyggen av en ivrig mamma med kamera;) Tøff jente – med dongribukse og skaut!

Selvdreven dame

2010-01-10T20:40:00.001+01:00

Rampejenta digger yoghurt og alt annet som kommer i beger som hun kan spise selv..med skje..jepp, det krever litt konsentrasjon, men se på bordet ikke en dråpe yoghurt engang?!

Progresjonen er tydelig fra da hun tømte ut begeret på bordet og sleika det i seg. Jepp, skulle gjøre det sjøl da også…men det gjenstår noe for å få teknikken perfeksjonert…kan dere gjette hva det er?

Selvdrevne damer blir ikke til av seg selv. De må øve og øve. Selvstendighetens prosess er ikke alltid ren og pen.

Pappa steller hjemme..

2010-01-04T22:42:00.001+01:00

Vi har en dag hver i helga hvor man kan sove lenge, ofte kan jeg våkne på mine sove-lenge-morgener å lure på hva de driver med nedi stua…Denne gangen ble det dokumentert så mamma kunne få se hvor stas det var når pappa steller hjemme…

Jepp, noen får frokost i senga og andre får det servert i stolen. Pent oppbygd av kosedyr (også kalt “bobot” av rampejenta) for å få serveringsbrettet plant – ska det værra, så ska det værra! (nevnte jeg at pappa’n var en perfektsjonist – ikke noe skjevt serveringsbrett her i gården nei;))

Så har vi kommet til syngedelen av frokosten…

…så går vi videre til slikke-av-pålegget-av-brødskiva-delen…

…før vi går over til sjarmøretappen;)

Ja, sånn er det når pappa steller hjemme…fullt så gøy var det vel ikke når det var min tur påfølgende morgen og en bestemt rampejente satte seg i stolen og ropte “mat”;)

Vindu med utsikt

2010-01-04T22:06:00.001+01:00

To som kikker ut vinduet på alt som foregår. Er det noen som drister seg ut i kulden?

Gøy å kikke ut av vinduet sammen med pelsesøstra asså!

Ojoj, der ble vi litt distrahert av myyyyk pels…

“Øye” sier rampejenta og peker og viser oss. Pelsen begynner å bli litt bekymra..den lille fingeren syns jeg å huske jeg hadde nærkontakt med for ikke så lenge siden. (Rampejenta er svært opptatt av å påpeke hvor øye, nese, munn, tenner og ører er til alle som er lenge nok i ro til at hun får pekt.)

Pelsen sladrer til pappa: Rampejenta strøk på meg og pekte på øyet mitt….MENS jeg kikka på folk som gikk ute!? Pappa forklarer rolig at enten må man sitte å kikke i vinduet sammen ellers så blir det ikke noe utsikt på pelsen.

Så må pappa trå til for rampejenta trenger å stå i vinduskarmen visstnok..

“Hallo hallo”

Haha, pelsen…så du de som jeg vinka til?

Jaja, da var det bare å vente til nestemann kommer gående forbi da….It’s a tough job, but somebody’s got to do it!

Vil du værra med “dut”?

2009-12-29T21:58:00.001+01:00

Dette lille ekornet fikk rampejenta til ene oldemora i julegave og det ble stor suksess. Vi måtte ta en pause i gaveoppakkinga for ekornet ville visst “dut” (ut).

Rampejenta står klar foran utgangsdøra. “…men rampejenta – jeg tror det er litt kaldt for Lille ekorn ute nå…”

Rampejenta kikker på lille ekorn – det er jo sant..han ser litt tynn ut i pelsen…

Vi får vel sette oss på gulvet å leke ved peisen da…

Så foreslo mamma at vi skulle dra tilbake til stua å åpne de andre pakkene, men da var det nok med innblanding fra denne mamma’n. Ikke fikk Lille ekorn leke “dut” og ikke skulle han varme seg ved peisen heller?!

Det kan vel innrømmes at alle var ganske slitne når gavene endelig var pakket opp. Neste gang fordeler vi pakkene utover dagen – for dette ble for slitsomt for både liten og stor…og små ekorn..

Motedronninga

2009-12-26T14:00:00.001+01:00

Alle fashionistas vet jo at tilbehør er viktig. Rampejenta er jo glad i å pynte seg med smykker, men i mangel på tilgang på smykker så må man av og til finne andre løsninger for å føle seg fin. Denne løsningen fant hun i legokassa;)

Jepp, noen har det bare. Denne medfødte sansen for hva som tar seg ut. Og hva tar seg bedre ut enn nøstebarn ull, stripestrømpebukse og legoarmbånd?! Og en solid dose kake i munnen selvfølgelig – det er jo tross alt jul;)

Lesetid

2009-12-26T13:52:00.001+01:00

Denne jula har vi hittil kost oss i rolig tempo. Rampejenta er utrolig glad i bøker så det blir endel timer som går med til lesing i løpet av ei uke. På juleaften fikk vi påfyll av bøker og det var stas. Da måtte vi ta en lesepause midt i oppakkinga.

Peppa Gris og Krokodille Knut har herved flytta inn i bokhylla hjemme hos oss:) Tusen takk!

Søskenbarn på besøk

2009-12-21T23:02:00.001+01:00

Det er stas med søskenbarn. Spesielt når det kun er 9 mnd i aldersforskjell. For øyeblikket er denne forskjellen stor. Rampejenta er jo dobbelt så gammel som minimann og dette fører jo til at eldstemann anser seg selv som en omsorgsperson. Rampejenta er opptatt av at minimann skal ha smokken sin når han sutrer litt, og gråter han, trenger han vannflaska. Hun iler noe ustødig til før vi voksne får reagert….men noen ganger trengs sterkere skyts…

..noen ganger bestemmer rampejenta seg for at minimann rett og slett trenger en “tos”. Hun er svært tydelig på dette….

…ganske ofte faktisk…Minimann var i starten av besøket ikke helt forberedt på all denne “tosinga”, men etter 4 dager hadde rampejenta skapt nok en “toser”. Jeg tror allikevel dette ikke var en varig forandring, så når vi drar oppover til Trondheim i slutten på februar for å feire 1 års dagen til minimann så er det nok på’n igjen;)

…men kanskje er han flinkere til å rydde når vi kommer i februar? For rampejenta syns han rota fælt…reiv i stykker papir som hun måtte plukke opp å kaste (“tast”)…og han skjønte jo veldig lite av dette for han satt seg på papiret som skulle “tastes”..men rampejenta lar seg ikke stoppe av det..små fingre fikk tak i alle de bittesmå papirbitene og alt havna i søppelbøtta….sammen med et par klesklyper som ikke skulle oppi der;)

Uansett…vi gleder oss til neste besøk!

Fotosession med familiemodellene

2009-12-21T22:40:00.001+01:00

Hva gjør man når man har familiemedlemmer som ikke bare er fantastisk snille og smarte, men uendelige vakre i tillegg…jo man maser seg til en liten fotosession økt;)

Søstra og minimann på jakt etter smokken.

En liten gavepakke som kommer klar med innpakningsbånd:)

Var det her du ville jeg skulle kikke inn mamma?

Jepp…strike the pose..flørte litt med mamma på andre sida av linsa:)

Skulle jeg også kikke inn her?

Det kan vel tenkes at enkelte av disse bildene dukker opp i en eller annen julegave;)

I enden av regnbuen fins en skatt..

2009-12-21T22:22:00.001+01:00

Min skatt!

Rampejenta har fått seg ny hverdagskjole. Vi kaller den en hverdagskjole så vi har en unnskyldning til å bruke den hver dag, selv om den er fin nok til å bruke i de mest eksklusive kretser. Nydelig strikka kjole i Kauni garn (ubehandla ull).

Se så fin! …man legger nesten ikke merke til at undertrøya er av den småslitte, selvfarga varianten;)

Hvem sa at regnbue-skatten var en myte?!

Minstevalpen

2009-12-06T22:04:00.001+01:00

Vi har jo ei firbeint datter på 6 1/2 år og da hun ble storesøster for rampejenta var det med en skrekkblandet fryd og en skeptisk begeistring. Rampejenter kan rope høyt og etterhvert som tida går kan de også bevege seg veldig fort, men det fins også positive ting. Rampejenter er gavmilde med mat – med og uten vilje:) OG dette siste punktet oppveier alle andre for storesøstras del. Nå har rampejenta begynt å ta aktiv del i den offisielle matinga av storesøstra også. Hver dag har hun oppgaven, sammen med pappa, med å hakke opp vommen og bære skåla alene på plass i matstativet til storesøstra før et “ge-go” (værsågo’ for de som ikke tok den;)) ytres og tilbaketrekningen noe nølende iverksettes. Ofte hører vi med en silkemyk liten barnestemme “ia komma” – da skal storesøstra (Mia) komme å se på hva hun driver med. Når jeg henter henne på barnehagen vil hun ikke hjem før jeg sier: “skal vi dra hjem til Mia?” Da nikkes det bestemt, og først da blir det mulig for mor å ta på utedress og sko. Hjem til Mia å gå tur. Så da blir det kanskje ikke så rart at følgende situasjoner oppstår.

I går lurte vi på om det var en ny valp vi hadde fått oss når dette synet kom rundt hjørnet.

Jepp, valper er søte, men dette må da være en av de søteste eksemplarene vi noen gang har sett:D…veldig myk i pelsen ihvertfall;)

Suppesøndag

2009-12-06T18:51:00.001+01:00

Jeg forsøker etter beste evne å lage tradisjoner og koselige rutiner i hverdagen, og er det noe som er tradisjon i familien jeg kommer fra så er det suppe – Hurra det er suppe! Dagens suppeprosjekt var løk- og fennikelsuppe.

Først skar jeg løk og fennikel i tynne skiver og sammen med noen tørka urter hadde jeg de i en stor kasserolle.

Så ble dette stekt til løken var myk, og så tilsatt kraft (eventuelt buljong av ønske og vann slik det oftest blir til meg;))

Så tilsatte jeg honning og sukkerkulør. Honning fordi jeg synes det er fantastisk godt i buljongsupper (takk til Åsa som inviterte meg på suppe i fjellstuga si og introduserte meg til denne kombinasjonen). Sukkerkulør fordi jeg er en liten juksepave som er dypt misunnelig på den dype fargen restaurantene får på løksuppa si (de har sikkert ett eller annet hemmelig triks…kanskje sukkerkulør?!), og da ble resultatet slik:

Dette serverte jeg med gratinerte hvitløksbrød og en grønnsalat med litt fennikel og tomat. Fennikel er en grønnsak jeg setter stor pris på. Den er god som salat alene med sitron, olje, salt og pepper, og glimrende i de fleste varmretter – gir en god rund smak med en anelse lakris – og hvem liker ikke lakris?!

Så – hurra det er suppe!

Det lyser i stille grender

2009-11-30T09:26:00.001+01:00

Første søndag i advent og tenningen av julegrana i grenda. Lykter ble tent, gløggen varma og pepperkakene gikk som varmt hvetebrød. Undertegnede kan jo ikke noe for sitt engasjerte vesen og satt selvfølgelig i grendelagsutvalget som arrangerte morroa.

Langhus Blæselag stilte som vanlig til dyst, og spilte for alle de som møtte opp. Årets første møte med julesanger “live”. For de av dere som vet hvilken musikkfrelst sjel rampejenta er, så kan dere tenke dere det var storøyd begeistring og ekstatisk klapping underveis og mellom sangene. Og ikke nok med det – Nissen kom! Rampejenta fikk “gotter”-pose med mandarin, rosiner, sjokolade og fruktkaramell.

Nam nam, sjokoladenisse! Også rett etter pepperkaker (kalt “kak”) og korps. En perfekt kveld asså!

Det var utrolig fint med tenninga av julegrana. Det kryr av unger i grenda og skal man ta gotterposene som målestokk var det rundt 60 barn tilstede. Selv om jeg tror det var et par barnlige voksne som forlot begivenheten litt rundere i kinna enn da de kom;)

Super-potter’n!

2009-11-26T14:58:00.001+01:00

Rampejenta har brukt potta lenge, men har først i det siste blitt stor nok til å manøvrere og sette seg på potta selv. Dette er stor stas for henne, og enda større stas for foreldrene som får redusert bleiestyr.

I forrige uke hadde vi første hele dag uten bleie (kun på under hvilen) og uten et eneste uhell..en noe forundret og imponert mamma sitter tilbake..
Etter at nattbleien var av fikk rampejenta på seg babylegs, ullsokker og ullgenser. Vi rigga til stua med potte og skrudde opp tempen på ovnen. Stua var klar. Jeg fant frem kluter og håndklær til eventuelle uhell. Mamma var klar. Rampejenta spurte etter smekken sin. Siden dette var etter frokost tok jeg noe nysgjerrig på denne, hvor på hun snudde den rundt på ryggen som en supermannkappe. Rampejenta var tydeligvis klar.

Hun satte seg på potta litt flere ganger enn hun trengte. Når hun ikke tissa sa hun "ssssss" og kikka seg fornøyd rundt før hun stabba tilbake til leken sin. Mammas største øyeblikk tror jeg må være da hun satt å nikonsa på bæsjinga...fremdeles med supermann-smekke-kappa på:) Lattermild og stolt mamma da ja.

Den siste ukene har hun fått tilbud om å sette seg på potta mer regelmessig i barnehagen også, så jeg får gledestrålende sms fra barnehagepersonalet som er forundret og stolt (med god grunn). Ei lita snelle på 18 mnd motiverer barna som er 1 år eldre enn henne til å bruke potta – ikke rart det er stas å kunne si at man skal på “do”, for så å sette seg på potta selv, når man har stor-unger som publikum:D

Vaskemaskina stakkar skjønner ingenting - hvor er alle disse tøybleiene som skal vaskes?
Eneste ulempen er jo at rampejenta nå mener at hun ikke trenger å ha på seg klær. Går man med rompa bar er det tydeligvis noen som liker at resten at antrekket skal matche;)

Når man ikke må på do er det tydeligvis allikevel godt å sette stumpen nedpå litt når man pusler og trenger en pause fra gulvakrobatikken:)

Minne fra en alt for kort sommer

2009-11-20T17:54:00.001+01:00

Sommeren ble så altfor kort for oss som måtte avvikle sommerferie hver for oss for å få tiden til å gå mens vi ventet på barnehageplass, men noen minner fikk vi festet på film i tillegg til hjernebarken:)

Rampejenta ramla ned i en grop som noen hadde gravd fra før..

…men sånt lar vi oss ikke stoppe av…humørmessig…praktisk sett så er det jo bare fornuftig å ta seg en hvil i bakken…bokstavlig talt:)

Lekebussen som er på lekeplassen 4 meter unna huset er poppis når man kan dette med å vri på rattet. Tut tut!

Noen som vil sitte på?

Kosebinge må man ha!

2009-11-19T17:58:00.001+01:00

Her i heimen har vi en kosebinge. Vi legger ut puter på gulvet også følger vi etter. Dette er stor stas for store og små, tobeinte og firbeinte.

Det å ligge på gulvet har alltid vært en tradisjon for mor. Da gjerne kombinert med tv-titting;)..men nå er det som regel i kombinasjon med klynge-kosing.

Det må innrømmes at det er ganske godt å være mamma – blir mye kosing i løpet av en dag…med eller uten kosebinge;)

Livet er hardt

2009-10-14T20:11:00.001+02:00

Denne uka har livet vært hardt for rampejenta. Først måtte hun sy tre sting i panna etter et fall i barnehagen og så fikk hun influensa. Idag har heldigvis feber vært borte og matlysten så smått kommet igjen. Danselysten har aldri vært borte. Hun har danset innimellom feber, snørring, oppkast og tub-hosting. Sånn er det å være foreldre til en liten propell – når hun er syk så må vi sette grenser!…grenser for dansing;)

Avslutter et bitte lite blogginnlegg med et bitte lite bilde av ei bitte lita jente med stort mot, stort smil og en enorm stahet:)

Dette er favoritt-ulla for tida strikka av mossan.

Eksosrypa

2009-09-19T08:24:00.001+02:00

Rampejenta har startet i barnehagen i høst, og det har vært stor stas. Første dagen var det litt skummelt, men mamma var med og vi tok oss pauser fra de andre barna av og til, og koste oss alene i gresset bak barnehagen.

..men så fant vi noe som var så spennende at det ikke ble så overveldende med alle de ropende og springende barna.

En sykkel!! Og ikke bare det – en sykkel som var så liten at et 15 mnds krabbevidunder kunne sitte på setet og nå ned på bakken – samtidig!

Ikke rart man blir litt tøff i trynet når man lager “vroooom vroooom” – lyder. Skikkelig eksosrype! Da bryr vi oss veldig lite om det faktum at sykkelen sto helt stille iløpet av hele “the tricycle experience”. Hvem trenger fart når man har attitude?

…men til syvende og sist så er vel rampejenta mors lille engel! Og dette bildet levner vel ingen tvil:)

To søte kjoler til to søte sneller..

2009-09-03T21:07:00.001+02:00

Rampejenta har blitt invitert i sin første barnebursdag. Nabosnellene fylte 1 og 3 år. Da fikk jeg lyst å være litt kreativ med et fargerikt stoff jeg fant på panduro for noen uker siden, og slik ble resultatet.

Hjerteapplikasjonene ble applisert med en applikasjonssøm jeg ikke har brukt før, men syns var veldig fin. Så den blir nok brukt igjen!

Skråbånd begynner jeg endelig å få til litt. Så jeg er voldsomt stolt av hvordan dette ble!..man lærer så lenge man…strever..jupp!

Jeg får bare beklage kvaliteten på bildene, men mannen hadde lagt kameraet på “plassen sin” (les. langt inni skapet sammen med stearinlysene?!) så disse bildene ble stunta med iphone.

Rampejenta var veldig fornøyd med bursdag – pizza og sjokoladekake jo!!

Opp og lek

2009-08-13T23:23:00.001+02:00

Jeg holder på å pusse opp det som skal bli rommet til rampejenta. Så da kikker man jo litt rundt etter inspirasjon og gode ideer. Og hva ser jeg – Vidunderbarn har ikke bare kjempetøffe og praktiske opp og lek tavler, de har konkurranse der man kan vinne kjempetøffe og praktiske opp og lek tavler!! *ekstase* Så på ramperommet blir det nok en hvit Basetavle med speil etterhvert. Rampejenta er jo i den narsisistiske fasen og det å se seg selv i speilet er gøy:)

Her er planen å sette forskjellige strikk sånn at du kan feste bilder, tegninger og annet du vil vise frem i tillegg til ditt eget speilbilde;)

De har også noen kule sparetavler:

Jeg tror muligens det kan bli litt morsommere å spare hvis du kan sprette 20 kroningen bortover å se hvor den lander, og se at den er der og blinker mot deg hver dag. Denne tror jeg sannelig vi skal ønske “oss” til jul;)

Kom arbeidslyst…

2009-08-12T21:36:00.005+02:00

..her skal du intens kvinne finne! Jeg har jo sydd litt bæretøy etter at dilla starta, så derfor tok jeg noe ukritisk og entusiastisk på meg oppgaven å sy en meitai til søstra og hennes minimann på litt over 6 mnd. Jeg og søstra boltra oss i stoffer på stoff og stil i Trondheim, og etter 2 timer kom vi noe omtåket og veldig fornøyd ut. Lys petrol kraftig strukturlin med noen fine bomullsstoffer for “stunt’ing” (les. Lenes planlagte hette-lomme-design). Da jeg kom hjem fra Trondheim gikk jeg inn i en 11 dager arbeidsuke, men var jo veldig gira på å starte prosjektet. Pluss at jeg vet hvor utålmodig og forventningsfull denne søstra mi er;) Jeg hadde jo også en liten hemmelig plan *mohahaha*

Meitaien med hetta opp, hetta ned og hetta nedi lomma.

Den kan også brukes på andre sida om man ønsker en enklere look.

…men så fikk jeg jo litt stoff til overs;)

En hjelmlue.

Bæreboots sterkt inspirert av 7kids Stubs;) Helena er en utrolig flink syerske som man bare må bli inspirert av!

Et piknik pledd med fleece bakside. Samme som hjelmlua er fora med. Kjekt hvis man har litt fuktig bakke.

En ringslynge sydd med vifte-skulder. Fikk brukt en pyntesøm for å gjøre overgangen penere. Komforten på vifteskuldra slår kjapt både åpen (sakura bloom) og psling-skuldra…så nå lurer jeg på om jeg skal sy om de slyngene jeg har fra før…men det havner vel på prioriteringslista sammen med opplegging av gardiner;)

Så til slutt…..

Søstra har en forkjærlighet for puter, og hvor enn hun dro når hun var liten så var puta med. Her er det jo stor sjanse for at pute-genet har gått i arv til hennes sønn så da laga vi ei pute.

Denne lille karen er sydd med doble sømmer så han skal tåle sutting og hyppig vask og har ører som en blandingshund (ikke helt etter planen *knis*). Sydde puta med en hempe så den lett kan drasses rundt eller festes på meitaistroppen.

Siden søstra bare venta på en meitai var det med mye hemmelig knising jeg klemte dette ned i postens x-stor smarteske:

Meitaien pent bretta og piknikpledd i en pledd-pose så klart;)

Tror dere hun ble overraska?! OG hva tror dere hun snakka mest om – puta!! Hoho!

Ny laptop – nye bloggmuligheter

2009-08-12T20:36:00.001+02:00

Etter 3 mnd uten bærbar pc har jeg endelig fått mine klissete never på en maskin som forhåpentligvis funker bedre enn den forrige vi hadde. Det kommer aldri en hp-maskin i denne heimen en gang til. Reklamasjonsprosessen tok nærmere 2 mnd*argh*

Gled dere til oppdatering – mye har skjedd de siste 3 mnd her på Langhus!

Akkurat så mye…eller kanskje litt mer. Her poserer vi med den nye onbuen vi fikk i fegave – i nydelig dyp flaskegrønn fløyel!

Pinsehelg

2009-06-01T22:07:00.002+02:00

Her feirer vi pinsa med hardt kroppsarbeid. Jeg har jo tidligere vist frem fremsida på huset med pallekarmkassene mine og nå får dere se baksida – den tidligere nevnte skogsholt-hagen. Her er det enda masse arbeid som gjenstår, men det er da vilt mye som har blitt gjort også. På pinseaften tok jeg og gubben en 8 timers betongstøpe-økt….man kan bli religiøs av mindre. Hvor er den hellige ånd når man trenger den?

Sånn ser hagen ut for tida – ikke helt optimalt for å nyte sommersola..

Rampejenta inspiserer sementen..skikkelig arbeidsjente..

Etter å ha bært Rampejenta rundt mens jeg lempa stein og gravde i tung jord, ble jeg egentlig ganske sliten. Jeg er spent på hva ett årskontrollen viser, men hun må da ha passert 10 kg..

Så Rampejenta bestikkes med rosiner og tommestokk, så mamma og pappa kan få jobba litt i fred:) Å få rosiner ut av eska er ikke alltid så lett, men hver rosin som forlater eska og inntar munnen feires med gledeshyl og en liten dans;)

..mens blandemaskina gjorde jobben sin, benytta vi sjansen til å hvile litt…noen ganger er det ufattelig deilig å ligge på grus. Dette var absolutt en slik dag!

Neste pinse tror jeg vi gjør noe annet….

Ny hemmelig meitai

2009-05-18T23:44:00.002+02:00

På nytt har jeg meldt meg på den hemmelige fe-runden, der du skal være en god fe for et annet menneske. Hovedgaven skal være bæretøy og derfor har jeg igjen satt meg foran symaskina og kosa meg glugg i hjel rett og slett. Gubben skjønner ingenting av dette, men har hjulpet meg med å klippe ut noen blader som ble applisert, mens han kikka på meg og rista på hodet. Hvor mye mer støtte enn det kan man ønske seg;)…men jeg syns da den ble ganske så fin for en amatør som syr sin tredje meitai. Kjenner det er litt farlig å begynne å sy, for jeg får så enormt mange prosjekt i hodet; en ny alvehalshette til Rampejenta, og kanskje en til Minimann, en forklekjole til Rampejenta av den lilla linen jeg fikk til overs sist fe-runde…ja, også skulle jeg legge opp gardinene…det var sant ja…Gubben minner meg nok på det ..igjen…jeg må innrømme at jeg egentlig har en veldig tålmodig mann:)

Mitt fe-“offer” har en sønn på 2 år og 3 mnd som er veldig glad i å bli bært så hovedgaven fra heimen her blir en stødig meitai i børsta bomull uten sovehette. Grønnfargen måtte jeg farge meg frem til da fe-offeret er glad i klare farger, retroblomster og applikasjoner. Håper jeg traff på sånn cirka;)

Jeg valgte å ta applikasjonssømmen i lilla, da som sagt dette er ei sprek dame og jeg syntes grønt eller blått ble for kjipt for henne.

Så gjenstår det vanskeligste da – brette meitaien!

*puster lettet ut*

Hurra og hurra!!

2009-05-17T21:05:00.002+02:00

Idag har to store ting skjedd her i heimen. Rampejentas første nasjonaldag og hennes første gåtur (dog med noe støtte).

Rampejenta starta dagen med litt for lite soving, så vi var spent på hvordan dagen kom til å utfolde seg, men hun glisa og holdt det gående som den superstjerna hun er. Og i den nye festdrakten ble de fleste sjarmert, ikke minst hennes foreldre som har knipset bilder av henne nærmest non-stop. Her et lite utdrag av dagen vår.

Rampejenta ble helt i ekstase når hun så mamma i finstasen og sølja skulle undersøkes og holdes på hele tida i starten.

Så ble ullkåpa tatt på. Den ble strikket til meg av mamma for over 30 år siden, og var midt i blinken for 17-mai feiring.

Langhus Blæselag spilte opp og alle naboene marsjerte i tog i grenda, og det var stas. Rampejenta klappa i hendene og dansa på fanget til pappa.

Etter å ha gått i tog sammen med alle naboene og dansa til Blæselaget måtte vi hjem og drikke litt, og skifte til et noe lettere antrekk å spise grillmat i.

Kan tro det har blitt moro å gå. Her hjelper onkel Søren til så Rampejenta får inspisert alt fra tv’n til søppelposen.

Etter mye gåing, så gav hun seg ikke selv om det kanskje begynte å bli litt mer gummi i beina…

Dette er ei målretta dame tross forvirra og lattermilde foreldre!

Det er håp..

2009-05-04T22:27:00.002+02:00

...for visne fingre:) Etter at vi flyttet inn i nytt hus med hage, kjenner jeg at jeg har blitt litt hagegal. De siste ukene har gått med på å planlegge hvordan vi best skal utnytte plassen. Hagen på fremsida består av to digre thuja totemer og bark og hagen bak besto av 3 digre trær (2 bjørk og ett grantre). Arbeidet er begynt med å få denne hagen mer funksjonell for oss. Skogholtet som jeg kaller hagen på baksida vender mot nordøst (visstnok;)) og skal etterhvert bli plen med gjerde, hekk og søt kirsebærtre, itillegg til den ene bjørka vi beholdt. Hageflekken foran huset blir det gjort mindre med, men thuja-totemene skal nok bli litt kortere og jeg har store planer om å få to fungerende plantekasser.

Idag bar jeg 350 l med jord og pallekarmer og dekkeduk (i tillegg til Rikke i ringslynge selvfølgelig;)) for at drømmen sånn halvveis skulle gå i oppfyllelse. De siste kveldene etter at Rikke har lagt seg har jeg stått krokbøyd over en veldig stygg og standhaftig hekk og klippet den ned til rota. Mine forsøk på å fjerne de 5 hekkplantene med rota måtte jeg innse at var nyttesløse der jeg sto med mine adskillige kilo og hoppa på spaden. Hagedamen på plantesenteret kunne allikevel forsikre meg om at min drøm kunne iverksettes om jeg bare fikk lagt en duk over hekk-røttene og rundt 30 cm med jord oppå der.

Idag kom en på plass. Den er laget av to pallekarmer oppå hverandre og fylt med 300 l jord (inkl. gjødselkompost). Kanskje burde pallekarmene beises, men jeg syns de var fine sånn jeg..så får vi se om jeg koster på dem noe beis til neste år..

Her er det plantet sukkererter, flatpersille, gressløk, romanosalat, mainepe...foreløpig..det står endel spirer inne ennå. Cherrytomater bl.a. som venter på litt mer stabil temperatur før de settes ut. Så blir det spennende å se om det blir noe da.

Planen videre er å ha en tilsvarende pallekarmkasse nedenfor denne med kanskje noen jordbærplanter i..hmm..kanskje noe annet stas...the sky's the limit!!

Sjalgal

2009-03-29T22:30:00.003+02:00

Det har blitt mye sjalbæring i det siste med flytting og sykdom hos Rikke. Da var det ekstra stas å få dette vandre-sjalet i postkassa på lørdag. For dere som ikke er kjent med begrepet vandresjal så er det det som brukes om sjal som sendes ut av selgere/distributører til oss sjalgale, slik at vi kan prøve og synse om alt fra knyttbarhet, farge, stødighet etc. Jepp, vi er klin kokos. Dette legges det jo selvfølgelig ut bilder av også;) Her er noen jeg har tatt hittil. Vi skal ha sjalet i en uke før vi sender det til nestemann på lista.

Dette er et Ellevill Zara i farge Lavendel.

Rikke ler av begeistring når hun ser sjal-da skal hun opp opp opp!!

...og der var hun på plass.
Den nye favoritten er ei arm utenfor så hun kan leke eller spise eple mens hun sitter der:)

Et eple om dagen

2009-03-22T21:16:00.005+01:00

Det er ikke greit å være liten og syk. Rikke har av og på med feber og snørra renner, men hun mister ikke motet av den grunn. Så lenge hun får sitte tettinntil ryggen til mamma mens hun lager mat, og får et kaldt eple å tygge på, så er livet ganske så ok læll;) Små tenner gnager ivrig (og høylytt!) på eplet, mens middagen tar form, og jeg kjenner jeg nok en gang er så utrolig takknemlig for at jeg er en nysgjerrig sjel som sitter og surfer på alt mellom himmel og jord og fant bæretøy. Sjal rocker! På bildet bæres Rikke i Stork Ulli i omsluttet kryss på ryggen med tibetansk avslutning - min nye favoritt.

Min mors datter..

2009-03-20T23:22:00.002+01:00

..det er meg! Etterhvert som jeg blir eldre, begynner jeg å skjønne hvilke gener som gjør seg gjeldende. Min mor er rå på ordgymnastikk, og opp gjennom oppveksten min er det ikke få dikt- og limerickkonkurranser hun har deltatt på og vunnet. Dette har vært en kilde til endel latter og hoderisting fra resten av familien, på tross av de nyttige og fine tingene dette har tilført husholdningen.
Jeg må nå innse at det nå er min families tur til å riste på hodet over meg. Jeg har ved flere anledninger sendt inn bidrag til slagord-konkurranser uten å ha så mye å vise frem (bortsett fra skipssekken med hundemat jeg vant når jeg var liten - tidlig krøkes;)), men nå har jeg tatt steget fullt ut og deltatt i en limerickkonkurranse!! Jeg er jo som alltid overbevist om at jeg kommer til å gå av med seieren. Litt ukritisk må man kunne tillate seg å være om man skal beholde lykken og selvtilliten i hverdagen;) Temaet er senger, og er det noe jeg har stooor kjennskap til så er det å ligge i senga*glis* Som vanlig har jeg litt problemer med rytmen, men når man har rimet i fokus kan det bli litt sånn av og til.

Å slippe pusten og føle seg fri
å legge seg ned når man har litt tid
Å sveve avsted
Ta drømmene med
er intet problem i senga mi

Geir-Arne rister på hodet og flirer av meg. En familietradisjon er ført videre.

Shoppedilla

2009-03-18T18:42:00.005+01:00

Rikke har blitt så stor at hun kan sitte foran i handlevogna. Alt inspiseres nøye..

..og begeistringen er så stor at vi må klappe litt i henda av og til...
I butikken har de jo også bakgrunnsmusikk, og det legger jo lille rocker'n merke til. Så da vrikkes det iherdig på overkroppen og synges bittelitt kan skjønne:)

Vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur:)

En noe eklektisk klesstil dominerer bildet. Sånn blir det når man vokser fort og man har gaver i litt forskjellige farger - skikkelig fargeklatt!

Hijab'n som Geir-Arne kaller den, er en god lett ullue fra nøstebarn, men med den på er vi sikra glis fra folk med alle slags hodeplagg;)

Pappaperm rocker

2009-03-18T15:52:00.003+01:00

Når pappa har perm blir det endel annerledes musikk enn det mamma hører på. Ut med popcountry og hiphop/funk og inn med The Prodigy og Metallica. Dette gir jo tydeligvis litt killerinnstikt, noe den elskede sjiraffen får smertelig erfare.

Ting tar tid..

2009-03-09T21:08:00.002+01:00

Da var endelig laptopen friskmeldt..igjen..Så får vi se hvor lenge den varer denne gangen, men ryker den igjen har datadama lovt meg ny pc..så sjansene er vel store for at jeg sitter med ny laptop om et års tid da tidligere erfaring tilsier at dette er varigheten på hovedkortet på denne maskina.

Idag var min første dag tilbake i jobb etter foreldrepermisjon og jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå. Det gikk jo selvfølgelig kjempebra. Rikke og Geir-Arne hadde kosa seg gløgg i hjel med rocking (nye skiva til Prodigy må vite..hoho), dansing og synging (Dette er jo selvfølgelig veldig hemmelig;)). Så jeg kom hjem til to glade individer som var rimelig røde i kinna.

Nå er det kun 2 uker til vi flytter og jeg gleder meg så intens at det opptar drømmene mine både på dag- og nattestid. Tror jeg må skrive meg en aldri så liten pakke-flytte-liste. Sånne er ekstremt viktige for fremdriften...i glede-seg-prosessen ihvertfall;)

Tusen takk

2009-01-29T13:15:00.004+01:00

Min hemmelige blogg har fått en award av Trine og Tobias og jeg må innse at den kanskje ikke er så hemmelig som den engang var;) Jeg takker for awarden og får jo da æren av å gi den videre til 3 blogger jeg setter pris på. For det er jo regler for å motta en award kan skjønne (røper jeg at jeg ikke skjønner så mye nå kanskje?), og de er som følger:

1.Legg ut bilde på bloggen din,og reglene.
2.Skriv hvem du fikk den av og link til bloggen deres.
3.Gi den til 3 eller flere blogger du liker godt.
4.Legg igjen en kommentar på bloggen til mottakeren så de vet at de har fått den.

Jeg sender awarden videre til noen blogger som jeg setter pris på, lurkikker på og lar meg inspirere av:

Kjøkkenbenkfilosofi med Unn og Monika

I just had to tell you so

Smileull

Fremdrift

2009-01-29T12:17:00.004+01:00

De som kjenner meg vet at jeg liker å ha en viss følelse av fremdrift i livet mitt, men nå går det litt for fort. Det suser i øra og jeg hiver nesten etter pusten. Vi har kjøpt oss rekkehus, og holder på å selge leiligheten vi har bodd i i 6 år. Hvem visste at man kunne ha så mye i en leilighet? Dagene har bestått av rydding og fiksing og flytting og enda mer står foran oss. Oppdatering av blogg blir det derfor dårlig med (..ikke hjalp det på at hovedkortet på laptop'n røyk igjen og at den må på reparasjon).

Er det noe livet har lært meg så er det at det er lettest å holde hodet over vannet når man kikker litt fremover og oppover, så her holder jeg tanken på avslappa stunder på det nye kjøkkenet som overlevelses-blink. Gleder meg intenst til vår lille familie flytter til Langhus og får litt ro rundt oss igjen.

Gulvakrobatikk

2008-12-11T17:28:00.003+01:00

Stuegulvet kan være en jungel av og til. Spesielt når du er 7 mnd gammel og mobiliseringen består av rulling og rygging.

Plutselig ligger Rikke litt sånn halvveis under stolen, og der var det litt artig å ligge en liten stund...

Så show'er vi litt for mamma "se på meg - no hands, no hands!!"

...men så begynner dette å bli litt kjedelig..mamma blitzer og Rikke vil opp i sofa'n å kose..heldigvis vinner kosen hver gang:)

Ny vest

2008-12-11T17:24:00.004+01:00

Det er ikke akkurat varmt langs gulvet i disse førjulstider, men hva gjør vel det når man har ullfilt og symaskin. Rikke har allerede fått seg ullfiltkjole med lomme og en vest med hjerte. Så slipper vi forhåpentligvis flere forkjølelser som resultat av gulvakrobatikk.

Rikke med sitt elskede suttekjede.

Åh, mamma så nære at jeg nesten kan få tak i kameraet.

Lykken er å ha en hund

2008-12-08T20:42:00.004+01:00

Hunder er ikke bare familiemedlemmer, følgesvenner, beskyttere og koseklumper. De er også rimelig intense vaskemaskiner...bare de har tilgang og får lov..Når Rikke har spist og er ferdig (les. har mat over hele seg), får Mia komme fra plassen sin og rydde opp etter henne rundt stolen. Av og til starter hun også forvasken, mens mamma eller pappa tapper vann i baljen for kveldsbadet.

Jeg kan berolige alle om at hygienetiltak iverksettes når dette skjer og Rikkes klissete hender går direkte fra Mias ivrige og kilende tunge til badebaljen;)

Vi oppdaget raskt..

2008-12-08T14:18:00.004+01:00

..at Rikke likte å hamre på ting som gav fra seg lyd. Derfor var ekstasen stor da vi fikk dette keyboardet i hus. Når det brukes er det full konsentrasjon, avbrutt av en strofe i ny og ne, og litt flørting med mamma og pappa av og til, for å se om de følger med på de musikalske krumspringene.

Som regel sparker beina og rompa svinger hit og dit i stor begeistring, men her var Rikke litt sliten etter en tur på Stoff og Stil i Drammen - spilles skulle det gjøres allikevel;)

Nati sjal-stropp-tai

2008-12-03T13:23:00.004+01:00

Mitt siste syprosjekt har vært en meitai med sjalstropper. Jeg kjøpte et nati-sjal brukt som jeg elsket fargene på, digga stødigheten, men jeg ble ikke komfortabel med at det var så innmari "grippy". Så da bestemte jeg meg for å redesigne som det så fint heter - sjalet ble en meitai:)

Rikke sitter og koser seg. Det er godt å sitte tettinntil når man er forkjøla og trenger litt ekstra nærhet.

Godt og bredt midjebelte.

Jeg og Rikke valfartet til Grønland og fant oss litt duponisilke som matcha sjalstoffet perfekt. Duponisilke er slitesterkt og godt mot huden, så den brukte jeg på innsida av hetta og på baksiden av panelet.

Nice and shiny!!*spretter litt rundt av begeistring*

Dette er helt klart vår nye bæretøy-favoritt. Vi skal få tatt noen flere action-bilder etterhvert også.

"Ønskelista" til Rikke

2008-12-02T00:31:00.006+01:00

Nå har jeg begynt å få mye spørsmål om hva Rikke ønsker seg. Hun har jo alt hun trenger, så da ønsker vi oss noe vi rett og slett kan kose oss med isteden;) Ellers blir vi jo glade for det meste Rikke får av klær så lenge det er mykt og godt å ha på seg slik at det er forenelig med både utforskning på gulvet og kosing i bæretøy.

Funk Bubble sine mini-fizzer's fra Såpebobla (Her liker vi alle lukter:)) som vi har i badebaljen når vi skal kose oss litt ekstra med badet.

Artige og/eller gode tøybleier (str. L) - -AIO (all in one) eller lommebleie. Disse finner du både på Stellerommet og Bleieboden

Ellers for å fortsette sin mors tradisjon med ønsker - Penger er aldri kjedelig;)

En æra er over...

2008-11-29T14:46:00.004+01:00

Mitt fantastiske JVC microkomponent anlegg fra 1997 ble idag byttet med NAD reciever og Dali høytalere. Nå er det godt pakka inn på lofta for man kan jo ikke kaste slike go'biter!? For jeg kan jo helt sikkert koble høytalerne på noe annet en annen gang...helt sikkert*nikker overbevist* Nå skal det innrømmes at det ikke har fungert optimalt rent funksjonsmessig (leser ikke cder og fjernkontrollen overlevde ikke flyttinga fra Fredensborg til Ensjø), men ellers *roper litt* er det finfint!

NAD'n er vel hakket bedre likevel. Vi slipper bl.a. å stå krokbøyd bak "multimediasenteret" vårt (les. ikea-reolen med digert beist av en TV oppå og et virvar av ledninger bak) hver gang vi skal skifte mellom dekoder og dvd-spiller (dette var jo en del av sjarmen spør du meg..). Denne har opptil flere audio-in?? Og til min store glede minijack foran til mic*glis* Skal se jeg og Rikke får prøvd ut stemmeprakten der etterhvert:)

Dilla på lilla..

2008-11-19T10:00:00.005+01:00

..jeg har jo også som tidligere poster skulle tilsi fått strikket litt i det siste. Og ett av strikkeprosjektene er faktisk også ferdig - hvem hadde trodd det?! Dette er en hjelmlue fra boka Myk Start, og den har faktisk vært lett å strikke, noe som er poenget med oppskriftene i den boka. Strikkeoppskrifter for hormonelle mammaer og snartmammaer (og andre ivrige babystrikkere). Garntypene som foreslåes er myke og gode, og noen av dem rimelig eksklusive. Jeg har ikke helt begitt meg i den ekslusive delen (les. kasjmir) ennå, men holder meg til garnet på Du Store Alpakka som antagelig allikevel ligger litt over gjennomsnittet i pris, men som Geir-Arne sier (fritt sitert): "Når man strikker så langsomt som deg, så kan man godt bruke litt dyrere garn. "...hoho..trenger ikke kaste bort tida og krefter på garn av dårlig kvalitet nei;) En annen ting er jo at jeg trenger all den hjelpen jeg kan få på å dra opp kvaliteten på plagget.
Denne lua var opprinnelig strikket til en på 8 mnd (strikket i str 9 - 12 mnd), men siden jeg strikker noe anstrengt ble denne lue akkurat passe til knotten til Rikke isteden..jaja..sitter som støpt på henne ihvertfall...Tror jeg må lære meg å strikke litt løsere om jeg skal strikke til andre. Eller innse at jeg er en anstrengt strikker og gå opp en halv pinnestørrelse..men når man er ivrig og vil komme igang med prosjektet betyr pinnestørrelse mye mindre enn det skulle ha gjort*gulp*

Jeg syns fellinga ble så fin - som en spiral. Felte først hver 10 m, så hver 9 m osv...skikkelig kul effekt (spoken like a true strikkenerd).

Denne søte lille kaninknappen kjøpte jeg jo så ivrig på Panduro, men må i ettertid innse at de små søte ørene ikke er helt samkjørt med det faktum at dette er et strikkeplagg*kremt*...man må bare tre knappen i knapphullet nedenifra..alle problem har en løsning..nesten ihevrtfall..

Lua er strikka i Mirasol farge 2014. Et garn i 100% alpakka. Alpakka skal visstnok være 7 ganger varmere enn vanlig ull, pluss det inneholder ikke lanolin (saueullsfett) som enkelte kan være allergisk mot. Det inneholder derimot litt svovel, noe som gjør plagget til en viss grad selvrensende. Jepp, alpakka er fantastisk!!

Den første lilukjolen

2008-11-18T14:32:00.004+01:00

Det ble jo litt overskuddsstoff da lilu meitai ble laget og med det laget jeg en lilukjole. Veldig søt, men jeg syns ikke det var så veldig lett med denne stretch chenillen og kantebånda. Neste gang sikksakker jeg dem på fra starten av!

Den første lilu meitai

2008-11-18T14:13:00.003+01:00

"Da lilu-liten kom til verden var alle himlens stjerner tent" - Det har blitt endel nattearbeid for å få denne ferdig. Rikke legger seg i variabel tid på kvelden og det er etter dette tidspunktet mamma kan være kreativ. Da jeg var ferdig tenkte jeg aldri igjen. Mye av sømarbeidet har vært vanskelig. Å sy igjennom 4 lag polarfleece, 4 lag lin og et lag halvpanama...argh..jeg vil ikke snakke om det...for ikke å nevne all nålinga..MEN den tid er forbi for jeg har blitt kjent med overtransportøren (takk til mine flinke hobbysyerkevenner - hæ, har du ikke overtransportør?!). Nå har jeg overtransportør og neste meitai-prosjekt er ikke så langt unna;)

På stroppene laget jeg poteavtrykk, slik at linen ikke skulle skli ved førsteknytting. Syns selv de ble veldig søte.

Det er jo en kunst å brette de forskjelige typene meitai, her er mitt forsøk på å brette lilu'n...tja..leaves room for improvement*knis*

Siden lilu'n er i lin og skal reise langt bort der det er kaldt, sydde jeg et dobbelt polarfleece innertrekk til den, og det ble seende slik ut.

Nå har det vært stille..

2008-11-18T11:14:00.005+01:00

..en stund fra min side, men mye har skjedd. Jeg har drevet med flere håndarbeidsprosjekt og opptil flere er fullført! Enn det da? Mektig stolt av meg selv. Her kommer litt bilder av noe jeg har laget for å gi bort til en annen...en stund fra min side, men mye har skjedd. Her kommer litt bilder av noe jeg har laget for å gi bort til en annen. En meitai. Jeg har kalt den lilu meitai fordi jeg har et så godt minne til det ordet og fordi det er kort og søtt:)

Lilu'n er i støvlilla (blomme) kraftig strukturlin. og applikasjonen er laget med sitatet "Det finnes bare to varige gaver du kan gi til ditt barn. Det ene er røtter, det andre er vinger". Vingene er laget av hjerter i stretch chenille og røttene ved å forlenge applikasjonssømmen i et 8 tall/uendelighetssymbol (hvis man skakker litt på hodet, og det gjør man jo selvfølgelig hele tida;)). Sovehette har samme chenillen på baksida.

Du store alpakka

2008-10-25T01:24:00.002+02:00

Idag traska jeg og Rikke ned på Du Store Alpakka (http://www.dustorealpakka.no/). Kjempefin butikk, med masse garn og strikkepinner i harmony wood, ekstra spisse for de av oss som strikker i strammeste laget (les. anstrengte strikkere). Kjøpte meg sulka-garn av merino, alpakka og silke som nå har blitt 70% (kjøpte jo selvfølgelig for lite garn) av et "smette"-skjerf til Geir-Arne. Dette er jo noe jeg er overbevist om at han har ønska seg lenge. Han har bare ikke sagt noe;)

Rikke..

2008-10-17T23:42:00.002+02:00

...rimer på strikke. Jeg har meldt meg på strikkekurs med May Langhelle. Det skal gå over 4 torsdager på kveldstid. Jeg ble nesten litt imponert av meg selv (ja, jeg vet det skal ikke mye til;)) da jeg innså at jeg kan jo veldig mye. Det er bare å sette sammen alt jeg kan og lære meg å lese mønster som blir den store utfordringen...*kremt*...og ja..tålmodigheten ved å kikke på at et lite strikkeplagg blir til da...Prosjektet jeg har bestemt meg for er Fuglemammas omslagsbody fra strikkeboka Myk Start (bilde er lånt fra fuglemammas blogg). Jeg har valgt meg brunt 2-tråds merinogarn fra Nøstebarn, investert i bambus strikkepinner, og selv om jeg bare så vidt har kommet igang så innser jeg at dette kommer til å bli et fantastisk delikat lite plagg til vidunderet vårt. Gleder meg til å se henne i den nå som det blir kaldere.

Planer

2008-10-15T21:29:00.002+02:00

Jeg elsker å legge planer. Planlegging er grunnen til at jeg føler jeg har fremdrift i livet mitt. Nå skulle man kanskje tro at det var gjennomføringen av planene som skaper fremdrift, men det gjelder ikke meg. For tiden planlegger jeg så mye. Kanskje det er derfor jeg føler tida går så fort? Mer om planene og gjennomføringen kommer;)

Dagene går..

2008-10-15T14:24:00.004+02:00

..så altfor fort:) Jeg minner meg selv på at jeg må nyte dagene; de slitsomme, de morsomme, de hylende, siklende og glisende dagene jeg har for tiden. Rikke vokser så fort og jeg kan av og til se forandringene fra dag til dag. Nå har vi begynt med litt fast føde i form av babylead weaning (BLW). Jeg ble veldig overrasket over hvor raskt Rikke fikk taket på dette. Riskaker er den store favoritten for øyeblikket, men kokte gulrøtter er også stas. De er bare litt vanskeligere å få taket på, og da blir frustrasjonen høy. For her er det helt klart at ting skal inn i munnen!

Grunnene til at jeg valgte BLW er flere. Barnet spiser ikke før det er motorisk klar. Det unngår å bli overmatet. Gradvis introduksjon av mat fører til at barnet blir vant til biter og forskjellige smaker, teksturer og farger i sitt eget tempo. Utnytter barnets fulle fordøyelsesprosess ved at maten blir mer bearbeidet i munnen, og spytt og enzymer får gjøre jobben sin før maten forsvinner ned i svelget. Finmotorikken blir også stimulert. Pluss at mamma og pappa kan kose seg med sitt måltid, mens vidunderet spiser selv;) Mia syns også dette er veldig stas. For det hender jo at noen biter skyves over kanten..

Jeg fant, jeg fant..

2008-10-14T12:43:00.003+02:00

...en gammel blogg;) Jeg tenker det vil være hyggelig for familie og venner (og meg selv) at jeg kan få blogga litt, men alle mine planer gjennomføres vel ikke alltid *kremt*. Jeg er uansett klar for et nytt forsøk nå som hjemmeværende mamma en stund fremover. Her vil jeg (mest antagelig;)) fortelle litt om hva som skjer i heimen skriftlig og fotografisk.

Jeg forsøker i første omgang å ha sida svart da jeg tenker at dette vil være voldsomt kult med svarthvitt bilder, men jeg liker forandring så vi får se hvor lenge det varer;)

Jeg får ofte dilla..

2006-10-22T19:36:00.000+02:00

..på litt av hvert. Akkurat nå er det dykking og libanesisk mat. Kanskje en litt merkelig kombinasjon, men sannheten er vel at jeg alltid har dilla på mat *smatt smatt* Når det gjelder libanesisk mat så har vel det egentlig vært en dille siden vi var i Sharm el Sheik i desember i fjor og ble tatt med på libanesisk restaurant. Dette har ført til at jeg idag har brukt flere timer på kjøkkenet. For selv om innkjøpslista er kort, er alt ingrediensene skal igjennom før de havner på bordet en ganske så langvarig prosess.
Dykke-dilla fører til at jeg surfer på dykkeutstyr og dykkesteder (du trodde kanskje at jeg faktisk dykka??). For man må jo ha dykkeutstyr og dykkeplasser for å kunne nyte undervannsverdenen. Og når man begrenser seg til å dykke med semi-dry så er vel dykkesesongen her i Norge hvert øyeblikk over. Da må innkjøp og nye eventyr planlegges, slik at man får skikkelig lang tid til å glede seg på. Sa noen at jeg har planleggings-dilla?

Å grue seg til noe..

2006-10-01T21:34:00.000+02:00

..kan fort vokse til uante proposjoner. Spesielt når det gjelder sertifisering som PADI Open Water Diver, når du egentlig er en landkrabbe som liker å ha begge beina godt planta på jorda. Sa noen kontrollfrik?! Utfordringer er det nok av her i livet, og heldigvis (uheldigvis?) er noen av dem valgte. Når jeg har sertifikatet i neven neste søndag, tror jeg jeg skal unne meg en pause fra mine selvvalgte utfordringer, og heller konse litt på de ikke-så-selvvalgte..urk..gleder meg allerede..

Innimellom..

2006-09-20T20:19:00.000+02:00

..så er det sånn at man får en idé. Og syns man selv at det er en god idé, så gjør man som regel noe med det.
Så velkommen til min blogg!
Her vil jeg undre meg og fortelle litt om hva som skjer sånn innimellom og rundtomkring.