Rampejenta har startet i barnehagen i høst, og det har vært stor stas. Første dagen var det litt skummelt, men mamma var med og vi tok oss pauser fra de andre barna av og til, og koste oss alene i gresset bak barnehagen.
..men så fant vi noe som var så spennende at det ikke ble så overveldende med alle de ropende og springende barna.
En sykkel!! Og ikke bare det – en sykkel som var så liten at et 15 mnds krabbevidunder kunne sitte på setet og nå ned på bakken – samtidig!
Ikke rart man blir litt tøff i trynet når man lager “vroooom vroooom” – lyder. Skikkelig eksosrype! Da bryr vi oss veldig lite om det faktum at sykkelen sto helt stille iløpet av hele “the tricycle experience”. Hvem trenger fart når man har attitude?
…men til syvende og sist så er vel rampejenta mors lille engel! Og dette bildet levner vel ingen tvil:)