Takkekort

Ja, så var tiden for takkekort, og vel så det, kommet:) Minstenmann er 3 mnd og ikke så dreven på blitzarbeidet, så det ble mange pussige bilder. Men er man en smukkas, så er man en smukkas.

Noen touch-ups i løpet av knipsinga ble det - for denne gutten sikler nesten like bra som han gliser. Og siden kokomama var litt rusten med den store speilrefleksen og alle knottene som skulle trykkes og valgene som skulle taes, ble motivet så slitent at vi måtte avslutte i ryggliggende.

….men var da fornøyd med det også!

Å vente..

Man kan vente på så mye, Jeg har venta på strømledning til datamaskina så jeg kan blogge igjen. Eller først så venta jeg lenge mned å bestille den*kremt*. Så venta jeg lenge på å få den. La oss kalle det trening – trening av tålmodighet. Og det har jeg trengt mye av de siste dagene, for jeg går og venter på min nye kjøkkenmaskin. Kenwood Titanium Chef KM010 *vet ikke om hun skal sukke henført eller hoppe av begeistring*

Jeg gleder meg så intenst til denne kommer. Oppskriftene står i kø for å prøves ut. Kokopapa har tinga på sine elskede brownies, men jeg tror faktisk det første jeg skal kose meg med er hjemmelaga fiskekaker. Så var det bare å finne ut hvilken oppskrift man skal leke seg med og modifisere da,

……ja, også har vi venta på en ting til siden sist blogginnlegg…

Denne karen her meldte sin ankomst i mai:)