Sjalgal

Det har blitt mye sjalbæring i det siste med flytting og sykdom hos Rikke. Da var det ekstra stas å få dette vandre-sjalet i postkassa på lørdag. For dere som ikke er kjent med begrepet vandresjal så er det det som brukes om sjal som sendes ut av selgere/distributører til oss sjalgale, slik at vi kan prøve og synse om alt fra knyttbarhet, farge, stødighet etc. Jepp, vi er klin kokos. Dette legges det jo selvfølgelig ut bilder av også;) Her er noen jeg har tatt hittil. Vi skal ha sjalet i en uke før vi sender det til nestemann på lista.

Dette er et Ellevill Zara i farge Lavendel.

Rikke ler av begeistring når hun ser sjal-da skal hun opp opp opp!!

...og der var hun på plass.
Den nye favoritten er ei arm utenfor så hun kan leke eller spise eple mens hun sitter der:)

Et eple om dagen

Det er ikke greit å være liten og syk. Rikke har av og på med feber og snørra renner, men hun mister ikke motet av den grunn. Så lenge hun får sitte tettinntil ryggen til mamma mens hun lager mat, og får et kaldt eple å tygge på, så er livet ganske så ok læll;) Små tenner gnager ivrig (og høylytt!) på eplet, mens middagen tar form, og jeg kjenner jeg nok en gang er så utrolig takknemlig for at jeg er en nysgjerrig sjel som sitter og surfer på alt mellom himmel og jord og fant bæretøy. Sjal rocker! På bildet bæres Rikke i Stork Ulli i omsluttet kryss på ryggen med tibetansk avslutning - min nye favoritt.

Min mors datter..

..det er meg! Etterhvert som jeg blir eldre, begynner jeg å skjønne hvilke gener som gjør seg gjeldende. Min mor er rå på ordgymnastikk, og opp gjennom oppveksten min er det ikke få dikt- og limerickkonkurranser hun har deltatt på og vunnet. Dette har vært en kilde til endel latter og hoderisting fra resten av familien, på tross av de nyttige og fine tingene dette har tilført husholdningen.
Jeg må nå innse at det nå er min families tur til å riste på hodet over meg. Jeg har ved flere anledninger sendt inn bidrag til slagord-konkurranser uten å ha så mye å vise frem (bortsett fra skipssekken med hundemat jeg vant når jeg var liten - tidlig krøkes;)), men nå har jeg tatt steget fullt ut og deltatt i en limerickkonkurranse!! Jeg er jo som alltid overbevist om at jeg kommer til å gå av med seieren. Litt ukritisk må man kunne tillate seg å være om man skal beholde lykken og selvtilliten i hverdagen;) Temaet er senger, og er det noe jeg har stooor kjennskap til så er det å ligge i senga*glis* Som vanlig har jeg litt problemer med rytmen, men når man har rimet i fokus kan det bli litt sånn av og til.

Å slippe pusten og føle seg fri
å legge seg ned når man har litt tid
Å sveve avsted
Ta drømmene med
er intet problem i senga mi

Geir-Arne rister på hodet og flirer av meg. En familietradisjon er ført videre.

Shoppedilla

Rikke har blitt så stor at hun kan sitte foran i handlevogna. Alt inspiseres nøye..

..og begeistringen er så stor at vi må klappe litt i henda av og til...
I butikken har de jo også bakgrunnsmusikk, og det legger jo lille rocker'n merke til. Så da vrikkes det iherdig på overkroppen og synges bittelitt kan skjønne:)

Vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur:)

En noe eklektisk klesstil dominerer bildet. Sånn blir det når man vokser fort og man har gaver i litt forskjellige farger - skikkelig fargeklatt!

Hijab'n som Geir-Arne kaller den, er en god lett ullue fra nøstebarn, men med den på er vi sikra glis fra folk med alle slags hodeplagg;)

Pappaperm rocker

Når pappa har perm blir det endel annerledes musikk enn det mamma hører på. Ut med popcountry og hiphop/funk og inn med The Prodigy og Metallica. Dette gir jo tydeligvis litt killerinnstikt, noe den elskede sjiraffen får smertelig erfare.

Ting tar tid..

Da var endelig laptopen friskmeldt..igjen..Så får vi se hvor lenge den varer denne gangen, men ryker den igjen har datadama lovt meg ny pc..så sjansene er vel store for at jeg sitter med ny laptop om et års tid da tidligere erfaring tilsier at dette er varigheten på hovedkortet på denne maskina.

Idag var min første dag tilbake i jobb etter foreldrepermisjon og jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå. Det gikk jo selvfølgelig kjempebra. Rikke og Geir-Arne hadde kosa seg gløgg i hjel med rocking (nye skiva til Prodigy må vite..hoho), dansing og synging (Dette er jo selvfølgelig veldig hemmelig;)). Så jeg kom hjem til to glade individer som var rimelig røde i kinna.

Nå er det kun 2 uker til vi flytter og jeg gleder meg så intens at det opptar drømmene mine både på dag- og nattestid. Tror jeg må skrive meg en aldri så liten pakke-flytte-liste. Sånne er ekstremt viktige for fremdriften...i glede-seg-prosessen ihvertfall;)