Takkekort

Ja, så var tiden for takkekort, og vel så det, kommet:) Minstenmann er 3 mnd og ikke så dreven på blitzarbeidet, så det ble mange pussige bilder. Men er man en smukkas, så er man en smukkas.

Noen touch-ups i løpet av knipsinga ble det - for denne gutten sikler nesten like bra som han gliser. Og siden kokomama var litt rusten med den store speilrefleksen og alle knottene som skulle trykkes og valgene som skulle taes, ble motivet så slitent at vi måtte avslutte i ryggliggende.

….men var da fornøyd med det også!

Å vente..

Man kan vente på så mye, Jeg har venta på strømledning til datamaskina så jeg kan blogge igjen. Eller først så venta jeg lenge mned å bestille den*kremt*. Så venta jeg lenge på å få den. La oss kalle det trening – trening av tålmodighet. Og det har jeg trengt mye av de siste dagene, for jeg går og venter på min nye kjøkkenmaskin. Kenwood Titanium Chef KM010 *vet ikke om hun skal sukke henført eller hoppe av begeistring*

Jeg gleder meg så intenst til denne kommer. Oppskriftene står i kø for å prøves ut. Kokopapa har tinga på sine elskede brownies, men jeg tror faktisk det første jeg skal kose meg med er hjemmelaga fiskekaker. Så var det bare å finne ut hvilken oppskrift man skal leke seg med og modifisere da,

……ja, også har vi venta på en ting til siden sist blogginnlegg…

Denne karen her meldte sin ankomst i mai:)

På bøljane blå!

Enkelte sanger skal synges av full hals – og dette er helt klart en av dem. Mossan “akkopagnerer”, mens Rampejenta viser hva hun er god for i bølgesprut og motordur. Selv om full-hals-kategorien kanskje er en anelse stor her i heimen, så har vi også noen sanger som skal hviskes så lavt at man må sitte helt sammenkrøpet under dyna og knise innimellom;)

Familieklynge, nok en gang..

Rampejenta begynner å bli stor og tar ansvaret med å ha hund svært alvorlig. Hun forteller de i barnehagen at nå skal vi hjem til “Mia’n vålles” (mia’n vårres). Ekte trønder akkurat den frasen enn så lenge;) Når vi kommer hjem er det den kose-seansen mellom søstrene. De har helt klart sine rutiner. En ny rutine er kveldskosen. Pelsen spurter opp trappene når Rampejenta kommer utav badet og skal legge seg, og en rutine som før bestod av at vi sa natta til mamma/pappa, består nå også av en durabelig armlås kos med hode begravd i pels, mens det logres ivrig av pelsedyret. Pelsen har alltid vært veldig tydelig på hva hun liker og hva hun ikke liker…og nattakos liker hun helt klart..

Larve – lavre - lalauæææh

Vi fikk besøk idag av en liten (eller ikke så liten i mine øyne) grønn larve. “Litt kummelt, mamma?”. “Mmm, litt skummelt, men ikke farlig”, sa mamma noe skvettent.

 

Men så kom kokopapa ut og tok den på fingeren. Da hørte vi litt spakt og usikkert: “Å Rampejenta fingeren”. Hehe, det ble ett forsøk før: “Pappa fingeren.” Jepp, der er vi enige Rampejenta og jeg – larver gjør seg best på andres fingre.

  Men vi girlsa visste da råd.:)

En pinne. En pinne var forskjellen mellom skummelt og spennende.

…men med alle dyr som kravler rundt…man vet jo ikke toppfarten på disse små beista, så det er nok lurt å holde blikket festet og rømningsveiene klare…

Akvariet i Drøbak

Vi har hatt noen fine sommerdager her til lands også, og en av dem dro kokofamilien på utflukt til Drøbak Akvarium. Etter å først ha innsett at man må stå opp tidlig for å få parkeringsplass på sommeren i Drøbak…*kremt*…A-mennesker er det nemlig ingen i kokofamilien som er – ikke engang Rampejenta…så inntok vi Drøbak sentrum sultne og slitne…til kokopapas store fornøyelse*knis*

Heldigvis fant vi Peppes, og der fikk vi  tegnesaker mens vi ventet på pizza. Ikke godt å si hvem som konsentrerte seg mest om oppgaven;)

I akvariet er det masse å se på..Rampejenta klistra snuten til ruta og kikka på “fiksene…fiskene…der!”.

Stor fisk

Rar fisk

OG vet dere hva?! Det var et berøringsbasseng der. Her kunne vi klappe sjøstjerner og fisker og kråkeboller…

Kjempefin rosa sjøstjerne og en liten fisk.

Ei ivrig hand sikter seg inn på en sjøstjerne som ser ut som den har vært ute en vinterdag før..

Whæææ..jeg tok neeeesten på den…

  Pappa peker..se der..

Masse å se på…

..ikke bare fisk…vi fant nemlig også en gutt..Rampejenta er jovial så det holder: “tittei, gutten!” og holder seg karslig og verdensvant fast i bassenget..senere fant vi noen mindre unger som hun kunne stryke litt på kinnet…for sånn er det nemlig når man begynner å bli stor jente..man må huske hvor man kom fra;)

Jada, i Drøbak Akvarium er det noe for alle og enhver:)

Knall og fall..

Jepp, så ble vi oppringt fra barnehagen igjen, og nok en gang gikk turen til legevakt. Denne gangen var det øret som fikk gjennomgå. Øret sto i vinkel etter et fall der den håpefulle landet oppå en lekekloss.  Heldigvis slapp vi uten sting denne gang, det var “bare” hevelse og indre blødninger. OG det er 99,9% sjanse for at øret går tilbake til sin vanlige stilling (*kremt* måtte jo spørre når barnet ditt ser ut som Titten Tei på ene sida;)). Etter legevaktbesøk var formen god så vi dro på Mcdonalds og delte en mcflurry (stas for liten og for stor). Og vettu hva - “leika, mamma”. Sannelig! Det var det et utrolig fint lekerom der.

Vinkeløret kan observeres her bakfra på høyreside.

Klosser som er store og myke og trygge for små jenter med øret i vinkel.

Måtte holde oss fast i kaninen for det var en annen større jente der som ikke var særlig hyggelig en periode. Hva er det med ufordragelige barn og foreldre som ser andre veien? Jeg gjør som jeg alltid gjør – involverer meg. Først forsøkte jeg meg på den rolige “du kan ikke ta ifra Rampejenta alt  hun leker med..”…det funka ikke og adferden eskalerte…så reiser meg opp i min fulle høyde går bort til barnet igjen og brummer: “Jeg er mamma’n til Rampejenta og jeg godtar IKKE at du oppfører deg sånn mot henne”…det funka;) I løpet av disse minuttene sitter det ufordragelige barnets mor like ved og kikker den andre veien…Hvorfor ikke involvere deg når ditt barn greier å påføre 3 andre barn smerter og ubehag? Kanskje hun trenger veiledning? En av de andre barnas mor takka meg etterpå..da slapp jeg ihvertfall å føle at jeg hadde overreagert:)

Jaja, vi ble heldigvis ikke påført flere skader enn de vi kom med. Så her kikkes det i en retning, mens øret er i en annen retning, så får vi satse på at det blir mer samkjøring etterhvert;)

Sommerferie del 4: Spising

Restauranter er helt klart noe av det jeg setter mest pris på når jeg er på ferie, og kokopapa ser ikke så aller verst fornøyd ut han heller;)

Rampejenta ser tøffas ut..

..men det hjelper jo lite når man bare så vidt rekker opp til bordet…

Sånt blir fort glemt når servitørene kommer med høy stol og høyt glass med ferskpresset appelsinjuice eller “jos” som det nå kalles her i heimen..

Den stolte mor måtte jo ta bilde av denne. Kokopapa “hva? har du tatt bilde av ei skive brød?!” Jepp, jeg har tatt bilde av en skive brød – en skivebrød som rampejenta på 2 år har smurt helt selv.

Ja, det er helt klart at hun begynner å bli stor..Vi fikk påspandert schnaps etter måltidet. Rampejenta fikk også til hennes store begeistring, dog det hos henne var gult innhold og det rima på “laft”;)

  Falt i smak gjorde det ihvertfall, og glasset var jo helt perfekt størrelse til den lille neven, så da kokomama fant tilsvarende glass på supermarkedet, ble det ett med hjem i kofferten:)

Ojoj..her skal siste dråpe fanges!

..men all mat ble ikke inntatt på restaurant..melon er best fortært i store stykker, på stranda, med sola i øynene og skygge i nakken…nam nam..

Sommerferie del 3: Leking og underholdning

En liten engel på karusellen…men dette er et sjelden bilde, for det er jo ikke slik hun ser ut når det er musikk og moro i nærheten…

…ofte er det litt mer sånn..jenta i bakgrunnen var opptatt av å se alvorlig ut og stryke håret sitt til side…Rampejenta har ikke problemer med noe av det;)

Og hun hadde jo en perfekt kjole til anledningen…dongriskjørtet hun hadde på dagen etter var ikke like elegant;)

“Fråksen, fråksen” Jepp, ganske så upedagogisk gav vi henne en hel drøss med 1 euro i den lille veska hennes og kvelden var sikra suksess for minstemann og sikra avslapning for de to eldre..

Velkommen inn til butikken! Mange av restaurantene hadde lekeplass/rom for unger. Disse husene falt helt klart i smak og her fikk kokopapa kjøpe mang en imaginær sjokoladekake igjennom vinduskiosken, mens kokomama måtte nøye seg med å ta et krokbøyd arbeidsøkt inni huset..midt i blinken for ei dame på 1,80 og itillegg høye hæler:D

Mens kokomama var på spa og fikk fransk manikyr laget Rampejenta og kokopapa pølser i lompe, og pizza, og hunder og katter og hvem vet hva…kreativiteten og PlayDoe rådet!

…og når vi ikke var i bassenget så trengte jo ikke det å bety at man ikke skulle benytte seg av de oppblåsbare lekene? Denne flytebilen var toppers.

Det er vel dette som kalles drive-in?