Ja, så var tiden for takkekort, og vel så det, kommet:) Minstenmann er 3 mnd og ikke så dreven på blitzarbeidet, så det ble mange pussige bilder. Men er man en smukkas, så er man en smukkas.
Noen touch-ups i løpet av knipsinga ble det - for denne gutten sikler nesten like bra som han gliser. Og siden kokomama var litt rusten med den store speilrefleksen og alle knottene som skulle trykkes og valgene som skulle taes, ble motivet så slitent at vi måtte avslutte i ryggliggende.
….men var da fornøyd med det også!