Nå er det lenge siden jeg har postet bærebilder av oss her på bloggen (er det ikke?). Det betyr ikke at det ikke bæres lengre for det gjør det i aller høyeste grad. Minst en gang om dagen. Det bæres på tur med pelsen, det bæres til og fra barnehagen, det bæres som kos og som trøst og det bæres for å få oversikt over hva som skjer i andre høyder.
Idag bar vi fordi vi skulle ned å mate endene..
Rampejenta holder seg fast i gelenderet.
Endene begynner å skjønne tegninga her..samler seg rundt rampejenta. De måtte vente litt for rampejenta skulle “smake” på brødet;) Heldigvis hadde kokofamilien forutsett dette og hadde med nok brød til både fjærkre og annet “småkre”;)
Kom “anna”!
Oj, mamma, skalla..
Se, mamma..se på meg!
I tunnelen er det artig å rope “koko”!!
Løpe fort!
Turen endte slik det starta..i sjalet. Denne gangen med armene utafor så vi kunne ta ut alle spennene i håret til mamma.
Verdens beste Lenestol!
Dette sjalet er egentlig så vakkert at det burde henge til pynt..selvfarget..jepp, selvgjort er velgjort;)