Denne uka har livet vært hardt for rampejenta. Først måtte hun sy tre sting i panna etter et fall i barnehagen og så fikk hun influensa. Idag har heldigvis feber vært borte og matlysten så smått kommet igjen. Danselysten har aldri vært borte. Hun har danset innimellom feber, snørring, oppkast og tub-hosting. Sånn er det å være foreldre til en liten propell – når hun er syk så må vi sette grenser!…grenser for dansing;)
Avslutter et bitte lite blogginnlegg med et bitte lite bilde av ei bitte lita jente med stort mot, stort smil og en enorm stahet:)
Dette er favoritt-ulla for tida strikka av mossan.
