Ny hemmelig meitai

På nytt har jeg meldt meg på den hemmelige fe-runden, der du skal være en god fe for et annet menneske. Hovedgaven skal være bæretøy og derfor har jeg igjen satt meg foran symaskina og kosa meg glugg i hjel rett og slett. Gubben skjønner ingenting av dette, men har hjulpet meg med å klippe ut noen blader som ble applisert, mens han kikka på meg og rista på hodet. Hvor mye mer støtte enn det kan man ønske seg;)…men jeg syns da den ble ganske så fin for en amatør som syr sin tredje meitai. Kjenner det er litt farlig å begynne å sy, for jeg får så enormt mange prosjekt i hodet; en ny alvehalshette til Rampejenta, og kanskje en til Minimann, en forklekjole til Rampejenta av den lilla linen jeg fikk til overs sist fe-runde…ja, også skulle jeg legge opp gardinene…det var sant ja…Gubben minner meg nok på det ..igjen…jeg må innrømme at jeg egentlig har en veldig tålmodig mann:)

Mitt fe-“offer” har en sønn på 2 år og 3 mnd som er veldig glad i å bli bært så hovedgaven fra heimen her blir en stødig meitai i børsta bomull uten sovehette. Grønnfargen måtte jeg farge meg frem til da fe-offeret er glad i klare farger, retroblomster og applikasjoner. Håper jeg traff på sånn cirka;)

Jeg valgte å ta applikasjonssømmen i lilla, da som sagt dette er ei sprek dame og jeg syntes grønt eller blått ble for kjipt for henne.

Så gjenstår det vanskeligste da – brette meitaien!

*puster lettet ut*

Hurra og hurra!!

Idag har to store ting skjedd her i heimen. Rampejentas første nasjonaldag og hennes første gåtur (dog med noe støtte).

Rampejenta starta dagen med litt for lite soving, så vi var spent på hvordan dagen kom til å utfolde seg, men hun glisa og holdt det gående som den superstjerna hun er. Og i den nye festdrakten ble de fleste sjarmert, ikke minst hennes foreldre som har knipset bilder av henne nærmest non-stop. Her et lite utdrag av dagen vår.

Rampejenta ble helt i ekstase når hun så mamma i finstasen og sølja skulle undersøkes og holdes på hele tida i starten.

Så ble ullkåpa tatt på. Den ble strikket til meg av mamma for over 30 år siden, og var midt i blinken for 17-mai feiring.

Langhus Blæselag spilte opp og alle naboene marsjerte i tog i grenda, og det var stas. Rampejenta klappa i hendene og dansa på fanget til pappa.

Etter å ha gått i tog sammen med alle naboene og dansa til Blæselaget måtte vi hjem og drikke litt, og skifte til et noe lettere antrekk å spise grillmat i.

Kan tro det har blitt moro å gå. Her hjelper onkel Søren til så Rampejenta får inspisert alt fra tv’n til søppelposen.

Etter mye gåing, så gav hun seg ikke selv om det kanskje begynte å bli litt mer gummi i beina…

Dette er ei målretta dame tross forvirra og lattermilde foreldre!

Det er håp..

...for visne fingre:) Etter at vi flyttet inn i nytt hus med hage, kjenner jeg at jeg har blitt litt hagegal. De siste ukene har gått med på å planlegge hvordan vi best skal utnytte plassen. Hagen på fremsida består av to digre thuja totemer og bark og hagen bak besto av 3 digre trær (2 bjørk og ett grantre). Arbeidet er begynt med å få denne hagen mer funksjonell for oss. Skogholtet som jeg kaller hagen på baksida vender mot nordøst (visstnok;)) og skal etterhvert bli plen med gjerde, hekk og søt kirsebærtre, itillegg til den ene bjørka vi beholdt. Hageflekken foran huset blir det gjort mindre med, men thuja-totemene skal nok bli litt kortere og jeg har store planer om å få to fungerende plantekasser.

Idag bar jeg 350 l med jord og pallekarmer og dekkeduk (i tillegg til Rikke i ringslynge selvfølgelig;)) for at drømmen sånn halvveis skulle gå i oppfyllelse. De siste kveldene etter at Rikke har lagt seg har jeg stått krokbøyd over en veldig stygg og standhaftig hekk og klippet den ned til rota. Mine forsøk på å fjerne de 5 hekkplantene med rota måtte jeg innse at var nyttesløse der jeg sto med mine adskillige kilo og hoppa på spaden. Hagedamen på plantesenteret kunne allikevel forsikre meg om at min drøm kunne iverksettes om jeg bare fikk lagt en duk over hekk-røttene og rundt 30 cm med jord oppå der.

Idag kom en på plass. Den er laget av to pallekarmer oppå hverandre og fylt med 300 l jord (inkl. gjødselkompost). Kanskje burde pallekarmene beises, men jeg syns de var fine sånn jeg..så får vi se om jeg koster på dem noe beis til neste år..

Her er det plantet sukkererter, flatpersille, gressløk, romanosalat, mainepe...foreløpig..det står endel spirer inne ennå. Cherrytomater bl.a. som venter på litt mer stabil temperatur før de settes ut. Så blir det spennende å se om det blir noe da.

Planen videre er å ha en tilsvarende pallekarmkasse nedenfor denne med kanskje noen jordbærplanter i..hmm..kanskje noe annet stas...the sky's the limit!!