Rampejenta står klar foran utgangsdøra. “…men rampejenta – jeg tror det er litt kaldt for Lille ekorn ute nå…”
Vi får vel sette oss på gulvet å leke ved peisen da…
Det kan vel innrømmes at alle var ganske slitne når gavene endelig var pakket opp. Neste gang fordeler vi pakkene utover dagen – for dette ble for slitsomt for både liten og stor…og små ekorn..
Alle fashionistas vet jo at tilbehør er viktig. Rampejenta er jo glad i å pynte seg med smykker, men i mangel på tilgang på smykker så må man av og til finne andre løsninger for å føle seg fin. Denne løsningen fant hun i legokassa;)
Jepp, noen har det bare. Denne medfødte sansen for hva som tar seg ut. Og hva tar seg bedre ut enn nøstebarn ull, stripestrømpebukse og legoarmbånd?! Og en solid dose kake i munnen selvfølgelig – det er jo tross alt jul;)
Denne jula har vi hittil kost oss i rolig tempo. 
Rampejenta er utrolig glad i bøker så det blir endel timer som går med til lesing i løpet av ei uke. På juleaften fikk vi påfyll av bøker og det var stas. Da måtte vi ta en lesepause midt i oppakkinga.
Det er stas med søskenbarn. Spesielt når det kun er 9 mnd i aldersforskjell. For øyeblikket er denne forskjellen stor. Rampejenta er jo dobbelt så gammel som minimann og dette fører jo til at eldstemann anser seg selv som en omsorgsperson. Rampejenta er opptatt av at minimann skal ha smokken sin når han sutrer litt, og gråter han, trenger han vannflaska. Hun iler noe ustødig til før vi voksne får reagert….men noen ganger trengs sterkere skyts…
..noen ganger bestemmer rampejenta seg for at minimann rett og slett trenger en “tos”. Hun er svært tydelig på dette….
…men kanskje er han flinkere til å rydde når vi kommer i februar? For rampejenta syns han rota fælt…reiv i stykker papir som hun måtte plukke opp å kaste (“tast”)…og han skjønte jo veldig lite av dette for han satt seg på papiret som skulle “tastes”..men rampejenta lar seg ikke stoppe av det..små fingre fikk tak i alle de bittesmå papirbitene og alt havna i søppelbøtta….sammen med et par klesklyper som ikke skulle oppi der;)
Uansett…vi gleder oss til neste besøk!
Hva gjør man når man har familiemedlemmer som ikke bare er fantastisk snille og smarte, men uendelige vakre i tillegg…jo man maser seg til en liten fotosession økt;)
Søstra og minimann på jakt etter smokken.
En liten gavepakke som kommer klar med innpakningsbånd:)
Var det her du ville jeg skulle kikke inn mamma?
Jepp…strike the pose..flørte litt med mamma på andre sida av linsa:)
Skulle jeg også kikke inn her?
Det kan vel tenkes at enkelte av disse bildene dukker opp i en eller annen julegave;)
Min skatt!
Rampejenta har fått seg ny hverdagskjole. Vi kaller den en hverdagskjole så vi har en unnskyldning til å bruke den hver dag, selv om den er fin nok til å bruke i de mest eksklusive kretser. Nydelig strikka kjole i Kauni garn (ubehandla ull).
Se så fin! …man legger nesten ikke merke til at undertrøya er av den småslitte, selvfarga varianten;)
Hvem sa at regnbue-skatten var en myte?!
Vi har jo ei firbeint datter på 6 1/2 år og da hun ble storesøster for rampejenta var det med en skrekkblandet fryd og en skeptisk begeistring. Rampejenter kan rope høyt og etterhvert som tida går kan de også bevege seg veldig fort, men det fins også positive ting. Rampejenter er gavmilde med mat – med og uten vilje:) OG dette siste punktet oppveier alle andre for storesøstras del. Nå har rampejenta begynt å ta aktiv del i den offisielle matinga av storesøstra også. Hver dag har hun oppgaven, sammen med pappa, med å hakke opp vommen og bære skåla alene på plass i matstativet til storesøstra før et “ge-go” (værsågo’ for de som ikke tok den;)) ytres og tilbaketrekningen noe nølende iverksettes. Ofte hører vi med en silkemyk liten barnestemme “ia komma” – da skal storesøstra (Mia) komme å se på hva hun driver med. Når jeg henter henne på barnehagen vil hun ikke hjem før jeg sier: “skal vi dra hjem til Mia?” Da nikkes det bestemt, og først da blir det mulig for mor å ta på utedress og sko. Hjem til Mia å gå tur. Så da blir det kanskje ikke så rart at følgende situasjoner oppstår.
I går lurte vi på om det var en ny valp vi hadde fått oss når dette synet kom rundt hjørnet.
Jepp, valper er søte, men dette må da være en av de søteste eksemplarene vi noen gang har sett:D…veldig myk i pelsen ihvertfall;)
Jeg forsøker etter beste evne å lage tradisjoner og koselige rutiner i hverdagen, og er det noe som er tradisjon i familien jeg kommer fra så er det suppe – Hurra det er suppe! Dagens suppeprosjekt var løk- og fennikelsuppe.
Først skar jeg løk og fennikel i tynne skiver og sammen med noen tørka urter hadde jeg de i en stor kasserolle.
Så ble dette stekt til løken var myk, og så tilsatt kraft (eventuelt buljong av ønske og vann slik det oftest blir til meg;))
Så tilsatte jeg honning og sukkerkulør. Honning fordi jeg synes det er fantastisk godt i buljongsupper (takk til Åsa som inviterte meg på suppe i fjellstuga si og introduserte meg til denne kombinasjonen). Sukkerkulør fordi jeg er en liten juksepave som er dypt misunnelig på den dype fargen restaurantene får på løksuppa si (de har sikkert ett eller annet hemmelig triks…kanskje sukkerkulør?!), og da ble resultatet slik:
Dette serverte jeg med gratinerte hvitløksbrød og en grønnsalat med litt fennikel og tomat. Fennikel er en grønnsak jeg setter stor pris på. Den er god som salat alene med sitron, olje, salt og pepper, og glimrende i de fleste varmretter – gir en god rund smak med en anelse lakris – og hvem liker ikke lakris?!
Så – hurra det er suppe!
Første søndag i advent og tenningen av julegrana i grenda. 
Langhus Blæselag stilte som vanlig til dyst, og spilte for alle de som møtte opp. Årets første møte med julesanger “live”. For de av dere som vet hvilken musikkfrelst sjel rampejenta er, så kan dere tenke dere det var storøyd begeistring og ekstatisk klapping underveis og mellom sangene. Og ikke nok med det – Nissen kom! Rampejenta fikk “gotter”-pose med mandarin, rosiner, sjokolade og fruktkaramell.
Rampejenta har brukt potta lenge, men har først i det siste blitt stor nok til å manøvrere og sette seg på potta selv. Dette er stor stas for henne, og enda større stas for foreldrene som får redusert bleiestyr.
I forrige uke hadde vi første hele dag uten bleie (kun på under hvilen) og uten et eneste uhell..en noe forundret og imponert mamma sitter tilbake..
Etter at nattbleien var av fikk rampejenta på seg babylegs, ullsokker og ullgenser. Vi rigga til stua med potte og skrudde opp tempen på ovnen. Stua var klar. Jeg fant frem kluter og håndklær til eventuelle uhell. Mamma var klar. Rampejenta spurte etter smekken sin. Siden dette var etter frokost tok jeg noe nysgjerrig på denne, hvor på hun snudde den rundt på ryggen som en supermannkappe. Rampejenta var tydeligvis klar.
Hun satte seg på potta litt flere ganger enn hun trengte. Når hun ikke tissa sa hun "ssssss" og kikka seg fornøyd rundt før hun stabba tilbake til leken sin. Mammas største øyeblikk tror jeg må være da hun satt å nikonsa på bæsjinga...fremdeles med supermann-smekke-kappa på:) Lattermild og stolt mamma da ja.
Den siste ukene har hun fått tilbud om å sette seg på potta mer regelmessig i barnehagen også, så jeg får gledestrålende sms fra barnehagepersonalet som er forundret og stolt (med god grunn). Ei lita snelle på 18 mnd motiverer barna som er 1 år eldre enn henne til å bruke potta – ikke rart det er stas å kunne si at man skal på “do”, for så å sette seg på potta selv, når man har stor-unger som publikum:D
Vaskemaskina stakkar skjønner ingenting - hvor er alle disse tøybleiene som skal vaskes?
Eneste ulempen er jo at rampejenta nå mener at hun ikke trenger å ha på seg klær. Går man med rompa bar er det tydeligvis noen som liker at resten at antrekket skal matche;)
Når man ikke må på do er det tydeligvis allikevel godt å sette stumpen nedpå litt når man pusler og trenger en pause fra gulvakrobatikken:)
Sommeren ble så altfor kort for oss som måtte avvikle sommerferie hver for oss for å få tiden til å gå mens vi ventet på barnehageplass, men noen minner fikk vi festet på film i tillegg til hjernebarken:)
…men sånt lar vi oss ikke stoppe av…humørmessig…praktisk sett så er det jo bare fornuftig å ta seg en hvil i bakken…bokstavlig talt:)
Lekebussen som er på lekeplassen 4 meter unna huset er poppis når man kan dette med å vri på rattet. Tut tut!
Her i heimen har vi en kosebinge. Vi legger ut puter på gulvet også følger vi etter. Dette er stor stas for store og små, tobeinte og firbeinte. 
Det å ligge på gulvet har alltid vært en tradisjon for mor. Da gjerne kombinert med tv-titting;)..men nå er det som regel i kombinasjon med klynge-kosing.
Det må innrømmes at det er ganske godt å være mamma – blir mye kosing i løpet av en dag…med eller uten kosebinge;)
Denne uka har livet vært hardt for rampejenta. Først måtte hun sy tre sting i panna etter et fall i barnehagen og så fikk hun influensa. Idag har heldigvis feber vært borte og matlysten så smått kommet igjen. Danselysten har aldri vært borte. Hun har danset innimellom feber, snørring, oppkast og tub-hosting. Sånn er det å være foreldre til en liten propell – når hun er syk så må vi sette grenser!…grenser for dansing;)
Avslutter et bitte lite blogginnlegg med et bitte lite bilde av ei bitte lita jente med stort mot, stort smil og en enorm stahet:)
Dette er favoritt-ulla for tida strikka av mossan.
Rampejenta har startet i barnehagen i høst, og det har vært stor stas. Første dagen var det litt skummelt, men mamma var med og vi tok oss pauser fra de andre barna av og til, og koste oss alene i gresset bak barnehagen.
En sykkel!! Og ikke bare det – en sykkel som var så liten at et 15 mnds krabbevidunder kunne sitte på setet og nå ned på bakken – samtidig!
Ikke rart man blir litt tøff i trynet når man lager “vroooom vroooom” – lyder. Skikkelig eksosrype! Da bryr vi oss veldig lite om det faktum at sykkelen sto helt stille iløpet av hele “the tricycle experience”. Hvem trenger fart når man har attitude?
Rampejenta har blitt invitert i sin første barnebursdag. Nabosnellene fylte 1 og 3 år. Da fikk jeg lyst å være litt kreativ med et fargerikt stoff jeg fant på panduro for noen uker siden, og slik ble resultatet.
Hjerteapplikasjonene ble applisert med en applikasjonssøm jeg ikke har brukt før, men syns var veldig fin. Så den blir nok brukt igjen!
Skråbånd begynner jeg endelig å få til litt. Så jeg er voldsomt stolt av hvordan dette ble!..man lærer så lenge man…strever..jupp!
Jeg får bare beklage kvaliteten på bildene, men mannen hadde lagt kameraet på “plassen sin” (les. langt inni skapet sammen med stearinlysene?!) så disse bildene ble stunta med iphone.
Rampejenta var veldig fornøyd med bursdag – pizza og sjokoladekake jo!!
Jeg holder på å pusse opp det som skal bli rommet til rampejenta. Så da kikker man jo litt rundt etter inspirasjon og gode ideer. Og hva ser jeg – Vidunderbarn har ikke bare kjempetøffe og praktiske opp og lek tavler, de har konkurranse der man kan vinne kjempetøffe og praktiske opp og lek tavler!! *ekstase* Så på ramperommet blir det nok en hvit Basetavle med speil etterhvert. Rampejenta er jo i den narsisistiske fasen og det å se seg selv i speilet er gøy:)
Her er planen å sette forskjellige strikk sånn at du kan feste bilder, tegninger og annet du vil vise frem i tillegg til ditt eget speilbilde;)
De har også noen kule sparetavler:
Jeg tror muligens det kan bli litt morsommere å spare hvis du kan sprette 20 kroningen bortover å se hvor den lander, og se at den er der og blinker mot deg hver dag. Denne tror jeg sannelig vi skal ønske “oss” til jul;)
