Denne uka har livet vært hardt for rampejenta. Først måtte hun sy tre sting i panna etter et fall i barnehagen og så fikk hun influensa. Idag har heldigvis feber vært borte og matlysten så smått kommet igjen. Danselysten har aldri vært borte. Hun har danset innimellom feber, snørring, oppkast og tub-hosting. Sånn er det å være foreldre til en liten propell – når hun er syk så må vi sette grenser!…grenser for dansing;)
Avslutter et bitte lite blogginnlegg med et bitte lite bilde av ei bitte lita jente med stort mot, stort smil og en enorm stahet:)
Dette er favoritt-ulla for tida strikka av mossan.
2 kommentarer:
Ja livet med små barn i huset betoner seg slik en gang i blant. Helt normalt Lene:) Bra jenta har stort mot og godt humør. Nydelig er hun der hun sitter Mossans Strikketøy:) Jeg svettter meg gjennom et skjerf...puh...men har ikke tenkt å gi meg.
Major sjarmerte mora di. Fikk til og med siste biten av knekkebrødet:)
God bedring i heimen, kos dere og klem fra gammeltanta i fjærasteinan:)
Endelig kom jeg meg inn på nettet. Har store problemer med telenor både her og hjemme:(
Stakkars lita pi'...men kanskje like greit at alt kommer samtidig..men skjønner det er slitsomt både å være liten og stor.
Gleder meg ihvertfall til å se dere igjen;)
Klem fra mossan som tenker mye på dere og som skulle gjerne vært der til hjelp;)
Legg inn en kommentar