Det lyser i stille grender

Første søndag i advent og tenningen av julegrana i grenda. Lykter ble tent, gløggen varma og pepperkakene gikk som varmt hvetebrød. Undertegnede kan jo ikke noe for sitt engasjerte vesen og satt selvfølgelig i grendelagsutvalget som arrangerte morroa.

Langhus Blæselag stilte som vanlig til dyst, og spilte for alle de som møtte opp. Årets første møte med julesanger “live”.  For de av dere som vet hvilken musikkfrelst sjel rampejenta er, så kan dere tenke dere det var storøyd begeistring og ekstatisk klapping underveis og mellom sangene. Og ikke nok med det – Nissen kom! Rampejenta fikk “gotter”-pose med mandarin, rosiner, sjokolade og fruktkaramell.

Nam nam, sjokoladenisse! Også rett etter pepperkaker (kalt “kak”) og korps. En perfekt kveld asså!

Det var utrolig fint med tenninga av julegrana. Det kryr av unger i grenda og skal man ta gotterposene som målestokk var det rundt 60 barn tilstede. Selv om jeg tror det var et par barnlige voksne som forlot begivenheten litt rundere i kinna enn da de kom;)

Super-potter’n!

Rampejenta har brukt potta lenge, men har først i det siste blitt stor nok til å manøvrere og sette seg på potta selv. Dette er stor stas for henne, og enda større stas for foreldrene som får redusert bleiestyr.

I forrige uke hadde vi første hele dag uten bleie (kun på under hvilen) og uten et eneste uhell..en noe forundret og imponert mamma sitter tilbake..
Etter at nattbleien var av fikk rampejenta på seg babylegs, ullsokker og ullgenser. Vi rigga til stua med potte og skrudde opp tempen på ovnen. Stua var klar. Jeg fant frem kluter og håndklær til eventuelle uhell. Mamma var klar. Rampejenta spurte etter smekken sin. Siden dette var etter frokost tok jeg noe nysgjerrig på denne, hvor på hun snudde den rundt på ryggen som en supermannkappe. Rampejenta var tydeligvis klar.

  
Hun satte seg på potta litt flere ganger enn hun trengte. Når hun ikke tissa sa hun "ssssss" og kikka seg fornøyd rundt før hun stabba tilbake til leken sin. Mammas største øyeblikk tror jeg må være da hun satt å nikonsa på bæsjinga...fremdeles med supermann-smekke-kappa på:) Lattermild og stolt mamma da ja.

Den siste ukene har hun fått tilbud om å sette seg på potta mer regelmessig i barnehagen også, så jeg får gledestrålende sms fra barnehagepersonalet som er forundret og stolt (med god grunn). Ei lita snelle på 18 mnd motiverer barna som er 1 år eldre enn henne til å bruke potta – ikke rart det er stas å kunne si at man skal på “do”, for så å sette seg på potta selv, når man har stor-unger som publikum:D

Vaskemaskina stakkar skjønner ingenting - hvor er alle disse tøybleiene som skal vaskes?
Eneste ulempen er jo at rampejenta nå mener at hun ikke trenger å ha på seg klær. Går man med rompa bar er det tydeligvis noen som liker at resten at antrekket skal matche;)

Når man ikke må på do er det tydeligvis allikevel godt å sette stumpen nedpå litt når man pusler og trenger en pause fra gulvakrobatikken:)

Minne fra en alt for kort sommer

Sommeren ble så altfor kort for oss som måtte avvikle sommerferie hver for oss for å få tiden til å gå mens vi ventet på barnehageplass, men noen minner fikk vi festet på film i tillegg til hjernebarken:)

Rampejenta ramla ned i en grop som noen hadde gravd fra før..

…men sånt lar vi oss ikke stoppe av…humørmessig…praktisk sett så er det jo bare fornuftig å ta seg en hvil i bakken…bokstavlig talt:)

  Lekebussen som er på lekeplassen 4 meter unna huset er poppis når man kan dette med å vri på rattet. Tut tut!

Noen som vil sitte på?

Kosebinge må man ha!

Her i heimen har vi en kosebinge. Vi legger ut puter på gulvet også følger vi etter. Dette er stor stas for store og små, tobeinte og firbeinte.

Det å ligge på gulvet har alltid vært en tradisjon for mor. Da gjerne kombinert med tv-titting;)..men nå er det som regel i kombinasjon med klynge-kosing.

Det må innrømmes at det er ganske godt å være mamma – blir mye kosing i løpet av en dag…med eller uten kosebinge;)