På nytt har jeg meldt meg på den hemmelige fe-runden, der du skal være en god fe for et annet menneske. Hovedgaven skal være bæretøy og derfor har jeg igjen satt meg foran symaskina og kosa meg glugg i hjel rett og slett. Gubben skjønner ingenting av dette, men har hjulpet meg med å klippe ut noen blader som ble applisert, mens han kikka på meg og rista på hodet. Hvor mye mer støtte enn det kan man ønske seg;)…men jeg syns da den ble ganske så fin for en amatør som syr sin tredje meitai. Kjenner det er litt farlig å begynne å sy, for jeg får så enormt mange prosjekt i hodet; en ny alvehalshette til Rampejenta, og kanskje en til Minimann, en forklekjole til Rampejenta av den lilla linen jeg fikk til overs sist fe-runde…ja, også skulle jeg legge opp gardinene…det var sant ja…Gubben minner meg nok på det ..igjen…jeg må innrømme at jeg egentlig har en veldig tålmodig mann:)
Mitt fe-“offer” har en sønn på 2 år og 3 mnd som er veldig glad i å bli bært så hovedgaven fra heimen her blir en stødig meitai i børsta bomull uten sovehette. Grønnfargen måtte jeg farge meg frem til da fe-offeret er glad i klare farger, retroblomster og applikasjoner. Håper jeg traff på sånn cirka;)
Jeg valgte å ta applikasjonssømmen i lilla, da som sagt dette er ei sprek dame og jeg syntes grønt eller blått ble for kjipt for henne.
Så gjenstår det vanskeligste da – brette meitaien!
*puster lettet ut*