Min mors datter..

..det er meg! Etterhvert som jeg blir eldre, begynner jeg å skjønne hvilke gener som gjør seg gjeldende. Min mor er rå på ordgymnastikk, og opp gjennom oppveksten min er det ikke få dikt- og limerickkonkurranser hun har deltatt på og vunnet. Dette har vært en kilde til endel latter og hoderisting fra resten av familien, på tross av de nyttige og fine tingene dette har tilført husholdningen.
Jeg må nå innse at det nå er min families tur til å riste på hodet over meg. Jeg har ved flere anledninger sendt inn bidrag til slagord-konkurranser uten å ha så mye å vise frem (bortsett fra skipssekken med hundemat jeg vant når jeg var liten - tidlig krøkes;)), men nå har jeg tatt steget fullt ut og deltatt i en limerickkonkurranse!! Jeg er jo som alltid overbevist om at jeg kommer til å gå av med seieren. Litt ukritisk må man kunne tillate seg å være om man skal beholde lykken og selvtilliten i hverdagen;) Temaet er senger, og er det noe jeg har stooor kjennskap til så er det å ligge i senga*glis* Som vanlig har jeg litt problemer med rytmen, men når man har rimet i fokus kan det bli litt sånn av og til.

Å slippe pusten og føle seg fri
å legge seg ned når man har litt tid
Å sveve avsted
Ta drømmene med
er intet problem i senga mi

Geir-Arne rister på hodet og flirer av meg. En familietradisjon er ført videre.