På nytt har jeg meldt meg på den hemmelige fe-runden, der du skal være en god fe for et annet menneske. Hovedgaven skal være bæretøy og derfor har jeg igjen satt meg foran symaskina og kosa meg glugg i hjel rett og slett. Gubben skjønner ingenting av dette, men har hjulpet meg med å klippe ut noen blader som ble applisert, mens han kikka på meg og rista på hodet. Hvor mye mer støtte enn det kan man ønske seg;)…men jeg syns da den ble ganske så fin for en amatør som syr sin tredje meitai. Kjenner det er litt farlig å begynne å sy, for jeg får så enormt mange prosjekt i hodet; en ny alvehalshette til Rampejenta, og kanskje en til Minimann, en forklekjole til Rampejenta av den lilla linen jeg fikk til overs sist fe-runde…ja, også skulle jeg legge opp gardinene…det var sant ja…Gubben minner meg nok på det ..igjen…jeg må innrømme at jeg egentlig har en veldig tålmodig mann:)
Mitt fe-“offer” har en sønn på 2 år og 3 mnd som er veldig glad i å bli bært så hovedgaven fra heimen her blir en stødig meitai i børsta bomull uten sovehette. Grønnfargen måtte jeg farge meg frem til da fe-offeret er glad i klare farger, retroblomster og applikasjoner. Håper jeg traff på sånn cirka;)
Jeg valgte å ta applikasjonssømmen i lilla, da som sagt dette er ei sprek dame og jeg syntes grønt eller blått ble for kjipt for henne.
Så gjenstår det vanskeligste da – brette meitaien!
*puster lettet ut*
3 kommentarer:
Nydelig, Lene! Applikasjonene ble flotte, dette er litt av et arbeid å få så jevnt og fint med maskina. Skjønner dette er morsommere enn gardinene, men du får gjøre et kunstverk ut av de også;) Kos deg videre i dag, her skinner sola. Klem fra Mossan.
Jøss....du imponerer gammeltanta. Du er jo en kløpper? La ideene blomstre og får dem ut:) Den tålmodige finner seg nok i det også!!
Kos dåkker videre og klem fra meg:)
Skulle ønske jeg kunne tre symaskina...veldig inspirerende innlegg! :)
Legg inn en kommentar