Vi har jo ei firbeint datter på 6 1/2 år og da hun ble storesøster for rampejenta var det med en skrekkblandet fryd og en skeptisk begeistring. Rampejenter kan rope høyt og etterhvert som tida går kan de også bevege seg veldig fort, men det fins også positive ting. Rampejenter er gavmilde med mat – med og uten vilje:) OG dette siste punktet oppveier alle andre for storesøstras del. Nå har rampejenta begynt å ta aktiv del i den offisielle matinga av storesøstra også. Hver dag har hun oppgaven, sammen med pappa, med å hakke opp vommen og bære skåla alene på plass i matstativet til storesøstra før et “ge-go” (værsågo’ for de som ikke tok den;)) ytres og tilbaketrekningen noe nølende iverksettes. Ofte hører vi med en silkemyk liten barnestemme “ia komma” – da skal storesøstra (Mia) komme å se på hva hun driver med. Når jeg henter henne på barnehagen vil hun ikke hjem før jeg sier: “skal vi dra hjem til Mia?” Da nikkes det bestemt, og først da blir det mulig for mor å ta på utedress og sko. Hjem til Mia å gå tur. Så da blir det kanskje ikke så rart at følgende situasjoner oppstår.
I går lurte vi på om det var en ny valp vi hadde fått oss når dette synet kom rundt hjørnet.
Jepp, valper er søte, men dette må da være en av de søteste eksemplarene vi noen gang har sett:D…veldig myk i pelsen ihvertfall;)
2 kommentarer:
Skikkelig en søt liten valp dette, ja:D
På vei til jobb, så må bare løpe, men gleder meg til jeg kommer å kan gå tur med "valpen";)
Stor klem fra mossan;) Kos dokker!
Nydelig valp:)) Kjempelurt å la rampejenta sette ned maten til Mia. Det forteller litt om rangstigen til de fir-bente:)
Ha en flott dag da Lene og klem fra meg:)
Legg inn en kommentar