Vi lader opp til 4 timers flytur på flyplassen. Rampejenta har fått vann i dispenserglass, en stor favoritt. Kokopapa har endelig fått i jentene sine litt mat for å unngå langvarige perioder med lavt blodsukker og tilhørende dårlig humør, en stor favoritt for han;)
Rampejenta finner på småsprell ved boardinggate’n. Hun er ivrig på å hoppe og benytter enhver sjans til å vise seg frem eller bare å nyte opplevelsen av svevet selv….men det er jo selvfølgelig ekstra stas om noen kikker litt på og ser begeistret ut:)
Så var vi på plass i setet. Gustav Lorenzen på iPod med favoritter som “Kua”, “1.klasse”, “Hallo”…hmm..når jeg tenker meg om er det veldig mange favoritter på den. Også bok selvfølgelig:) Rampejenta har dratt av seg sokker og sko og er klar for flyvning.
Vi kom frem kl 00.30, men rampejenta er “still going strong" selv om Kanin nå er tatt frem.
..men så må pappa slå til for hodet begynner å bli litt tungt og dinglete, men hun skal allikevel “stå søl”, så da ble løsningen denne. Kokopapa begynner å se litt sliten ut også her…*knis*
…men vi kom da frem til slutt!
1 kommentar:
Stakkars lita der hun står og henger...eller er det stakkars pappa:D
Sannelig hopper hun høyt, det gjorde hun ikke sist jeg så henne. Tenker det er så mye som har skjedd siden da. Gleder meg sånn til å treffe dere igjen;)
Klem fra mossan
Legg inn en kommentar