Tusen takk

Min hemmelige blogg har fått en award av Trine og Tobias og jeg må innse at den kanskje ikke er så hemmelig som den engang var;) Jeg takker for awarden og får jo da æren av å gi den videre til 3 blogger jeg setter pris på. For det er jo regler for å motta en award kan skjønne (røper jeg at jeg ikke skjønner så mye nå kanskje?), og de er som følger:

1.Legg ut bilde på bloggen din,og reglene.
2.Skriv hvem du fikk den av og link til bloggen deres.
3.Gi den til 3 eller flere blogger du liker godt.
4.Legg igjen en kommentar på bloggen til mottakeren så de vet at de har fått den.

Jeg sender awarden videre til noen blogger som jeg setter pris på, lurkikker på og lar meg inspirere av:

Kjøkkenbenkfilosofi med Unn og Monika

I just had to tell you so

Smileull

Fremdrift

De som kjenner meg vet at jeg liker å ha en viss følelse av fremdrift i livet mitt, men nå går det litt for fort. Det suser i øra og jeg hiver nesten etter pusten. Vi har kjøpt oss rekkehus, og holder på å selge leiligheten vi har bodd i i 6 år. Hvem visste at man kunne ha så mye i en leilighet? Dagene har bestått av rydding og fiksing og flytting og enda mer står foran oss. Oppdatering av blogg blir det derfor dårlig med (..ikke hjalp det på at hovedkortet på laptop'n røyk igjen og at den må på reparasjon).

Er det noe livet har lært meg så er det at det er lettest å holde hodet over vannet når man kikker litt fremover og oppover, så her holder jeg tanken på avslappa stunder på det nye kjøkkenet som overlevelses-blink. Gleder meg intenst til vår lille familie flytter til Langhus og får litt ro rundt oss igjen.

Gulvakrobatikk

Stuegulvet kan være en jungel av og til. Spesielt når du er 7 mnd gammel og mobiliseringen består av rulling og rygging.

Plutselig ligger Rikke litt sånn halvveis under stolen, og der var det litt artig å ligge en liten stund...

Så show'er vi litt for mamma "se på meg - no hands, no hands!!"

...men så begynner dette å bli litt kjedelig..mamma blitzer og Rikke vil opp i sofa'n å kose..heldigvis vinner kosen hver gang:)

Ny vest

Det er ikke akkurat varmt langs gulvet i disse førjulstider, men hva gjør vel det når man har ullfilt og symaskin. Rikke har allerede fått seg ullfiltkjole med lomme og en vest med hjerte. Så slipper vi forhåpentligvis flere forkjølelser som resultat av gulvakrobatikk.

Rikke med sitt elskede suttekjede.

Åh, mamma så nære at jeg nesten kan få tak i kameraet.

Lykken er å ha en hund

Hunder er ikke bare familiemedlemmer, følgesvenner, beskyttere og koseklumper. De er også rimelig intense vaskemaskiner...bare de har tilgang og får lov..Når Rikke har spist og er ferdig (les. har mat over hele seg), får Mia komme fra plassen sin og rydde opp etter henne rundt stolen. Av og til starter hun også forvasken, mens mamma eller pappa tapper vann i baljen for kveldsbadet.

Jeg kan berolige alle om at hygienetiltak iverksettes når dette skjer og Rikkes klissete hender går direkte fra Mias ivrige og kilende tunge til badebaljen;)

Vi oppdaget raskt..

..at Rikke likte å hamre på ting som gav fra seg lyd. Derfor var ekstasen stor da vi fikk dette keyboardet i hus. Når det brukes er det full konsentrasjon, avbrutt av en strofe i ny og ne, og litt flørting med mamma og pappa av og til, for å se om de følger med på de musikalske krumspringene.

Som regel sparker beina og rompa svinger hit og dit i stor begeistring, men her var Rikke litt sliten etter en tur på Stoff og Stil i Drammen - spilles skulle det gjøres allikevel;)

Nati sjal-stropp-tai

Mitt siste syprosjekt har vært en meitai med sjalstropper. Jeg kjøpte et nati-sjal brukt som jeg elsket fargene på, digga stødigheten, men jeg ble ikke komfortabel med at det var så innmari "grippy". Så da bestemte jeg meg for å redesigne som det så fint heter - sjalet ble en meitai:)

Rikke sitter og koser seg. Det er godt å sitte tettinntil når man er forkjøla og trenger litt ekstra nærhet.

Godt og bredt midjebelte.

Jeg og Rikke valfartet til Grønland og fant oss litt duponisilke som matcha sjalstoffet perfekt. Duponisilke er slitesterkt og godt mot huden, så den brukte jeg på innsida av hetta og på baksiden av panelet.

Nice and shiny!!*spretter litt rundt av begeistring*

Dette er helt klart vår nye bæretøy-favoritt. Vi skal få tatt noen flere action-bilder etterhvert også.

"Ønskelista" til Rikke

Nå har jeg begynt å få mye spørsmål om hva Rikke ønsker seg. Hun har jo alt hun trenger, så da ønsker vi oss noe vi rett og slett kan kose oss med isteden;) Ellers blir vi jo glade for det meste Rikke får av klær så lenge det er mykt og godt å ha på seg slik at det er forenelig med både utforskning på gulvet og kosing i bæretøy.

Funk Bubble sine mini-fizzer's fra Såpebobla (Her liker vi alle lukter:)) som vi har i badebaljen når vi skal kose oss litt ekstra med badet.

Artige og/eller gode tøybleier (str. L) - -AIO (all in one) eller lommebleie. Disse finner du både på Stellerommet og Bleieboden

Ellers for å fortsette sin mors tradisjon med ønsker - Penger er aldri kjedelig;)

En æra er over...

Mitt fantastiske JVC microkomponent anlegg fra 1997 ble idag byttet med NAD reciever og Dali høytalere. Nå er det godt pakka inn på lofta for man kan jo ikke kaste slike go'biter!? For jeg kan jo helt sikkert koble høytalerne på noe annet en annen gang...helt sikkert*nikker overbevist* Nå skal det innrømmes at det ikke har fungert optimalt rent funksjonsmessig (leser ikke cder og fjernkontrollen overlevde ikke flyttinga fra Fredensborg til Ensjø), men ellers *roper litt* er det finfint!

NAD'n er vel hakket bedre likevel. Vi slipper bl.a. å stå krokbøyd bak "multimediasenteret" vårt (les. ikea-reolen med digert beist av en TV oppå og et virvar av ledninger bak) hver gang vi skal skifte mellom dekoder og dvd-spiller (dette var jo en del av sjarmen spør du meg..). Denne har opptil flere audio-in?? Og til min store glede minijack foran til mic*glis* Skal se jeg og Rikke får prøvd ut stemmeprakten der etterhvert:)

Dilla på lilla..

..jeg har jo også som tidligere poster skulle tilsi fått strikket litt i det siste. Og ett av strikkeprosjektene er faktisk også ferdig - hvem hadde trodd det?! Dette er en hjelmlue fra boka Myk Start, og den har faktisk vært lett å strikke, noe som er poenget med oppskriftene i den boka. Strikkeoppskrifter for hormonelle mammaer og snartmammaer (og andre ivrige babystrikkere). Garntypene som foreslåes er myke og gode, og noen av dem rimelig eksklusive. Jeg har ikke helt begitt meg i den ekslusive delen (les. kasjmir) ennå, men holder meg til garnet på Du Store Alpakka som antagelig allikevel ligger litt over gjennomsnittet i pris, men som Geir-Arne sier (fritt sitert): "Når man strikker så langsomt som deg, så kan man godt bruke litt dyrere garn. "...hoho..trenger ikke kaste bort tida og krefter på garn av dårlig kvalitet nei;) En annen ting er jo at jeg trenger all den hjelpen jeg kan få på å dra opp kvaliteten på plagget.
Denne lua var opprinnelig strikket til en på 8 mnd (strikket i str 9 - 12 mnd), men siden jeg strikker noe anstrengt ble denne lue akkurat passe til knotten til Rikke isteden..jaja..sitter som støpt på henne ihvertfall...Tror jeg må lære meg å strikke litt løsere om jeg skal strikke til andre. Eller innse at jeg er en anstrengt strikker og gå opp en halv pinnestørrelse..men når man er ivrig og vil komme igang med prosjektet betyr pinnestørrelse mye mindre enn det skulle ha gjort*gulp*

Jeg syns fellinga ble så fin - som en spiral. Felte først hver 10 m, så hver 9 m osv...skikkelig kul effekt (spoken like a true strikkenerd).

Denne søte lille kaninknappen kjøpte jeg jo så ivrig på Panduro, men må i ettertid innse at de små søte ørene ikke er helt samkjørt med det faktum at dette er et strikkeplagg*kremt*...man må bare tre knappen i knapphullet nedenifra..alle problem har en løsning..nesten ihevrtfall..

Lua er strikka i Mirasol farge 2014. Et garn i 100% alpakka. Alpakka skal visstnok være 7 ganger varmere enn vanlig ull, pluss det inneholder ikke lanolin (saueullsfett) som enkelte kan være allergisk mot. Det inneholder derimot litt svovel, noe som gjør plagget til en viss grad selvrensende. Jepp, alpakka er fantastisk!!

Den første lilukjolen

Det ble jo litt overskuddsstoff da lilu meitai ble laget og med det laget jeg en lilukjole. Veldig søt, men jeg syns ikke det var så veldig lett med denne stretch chenillen og kantebånda. Neste gang sikksakker jeg dem på fra starten av!

Den første lilu meitai

"Da lilu-liten kom til verden var alle himlens stjerner tent" - Det har blitt endel nattearbeid for å få denne ferdig. Rikke legger seg i variabel tid på kvelden og det er etter dette tidspunktet mamma kan være kreativ. Da jeg var ferdig tenkte jeg aldri igjen. Mye av sømarbeidet har vært vanskelig. Å sy igjennom 4 lag polarfleece, 4 lag lin og et lag halvpanama...argh..jeg vil ikke snakke om det...for ikke å nevne all nålinga..MEN den tid er forbi for jeg har blitt kjent med overtransportøren (takk til mine flinke hobbysyerkevenner - hæ, har du ikke overtransportør?!). Nå har jeg overtransportør og neste meitai-prosjekt er ikke så langt unna;)

På stroppene laget jeg poteavtrykk, slik at linen ikke skulle skli ved førsteknytting. Syns selv de ble veldig søte.

Det er jo en kunst å brette de forskjelige typene meitai, her er mitt forsøk på å brette lilu'n...tja..leaves room for improvement*knis*

Siden lilu'n er i lin og skal reise langt bort der det er kaldt, sydde jeg et dobbelt polarfleece innertrekk til den, og det ble seende slik ut.

Nå har det vært stille..

..en stund fra min side, men mye har skjedd. Jeg har drevet med flere håndarbeidsprosjekt og opptil flere er fullført! Enn det da? Mektig stolt av meg selv. Her kommer litt bilder av noe jeg har laget for å gi bort til en annen...en stund fra min side, men mye har skjedd. Her kommer litt bilder av noe jeg har laget for å gi bort til en annen. En meitai. Jeg har kalt den lilu meitai fordi jeg har et så godt minne til det ordet og fordi det er kort og søtt:)


Lilu'n er i støvlilla (blomme) kraftig strukturlin. og applikasjonen er laget med sitatet "Det finnes bare to varige gaver du kan gi til ditt barn. Det ene er røtter, det andre er vinger". Vingene er laget av hjerter i stretch chenille og røttene ved å forlenge applikasjonssømmen i et 8 tall/uendelighetssymbol (hvis man skakker litt på hodet, og det gjør man jo selvfølgelig hele tida;)). Sovehette har samme chenillen på baksida.

Du store alpakka

Idag traska jeg og Rikke ned på Du Store Alpakka (http://www.dustorealpakka.no/). Kjempefin butikk, med masse garn og strikkepinner i harmony wood, ekstra spisse for de av oss som strikker i strammeste laget (les. anstrengte strikkere). Kjøpte meg sulka-garn av merino, alpakka og silke som nå har blitt 70% (kjøpte jo selvfølgelig for lite garn) av et "smette"-skjerf til Geir-Arne. Dette er jo noe jeg er overbevist om at han har ønska seg lenge. Han har bare ikke sagt noe;)

Rikke..

...rimer på strikke. Jeg har meldt meg på strikkekurs med May Langhelle. Det skal gå over 4 torsdager på kveldstid. Jeg ble nesten litt imponert av meg selv (ja, jeg vet det skal ikke mye til;)) da jeg innså at jeg kan jo veldig mye. Det er bare å sette sammen alt jeg kan og lære meg å lese mønster som blir den store utfordringen...*kremt*...og ja..tålmodigheten ved å kikke på at et lite strikkeplagg blir til da...Prosjektet jeg har bestemt meg for er Fuglemammas omslagsbody fra strikkeboka Myk Start (bilde er lånt fra fuglemammas blogg). Jeg har valgt meg brunt 2-tråds merinogarn fra Nøstebarn, investert i bambus strikkepinner, og selv om jeg bare så vidt har kommet igang så innser jeg at dette kommer til å bli et fantastisk delikat lite plagg til vidunderet vårt. Gleder meg til å se henne i den nå som det blir kaldere.

Planer

Jeg elsker å legge planer. Planlegging er grunnen til at jeg føler jeg har fremdrift i livet mitt. Nå skulle man kanskje tro at det var gjennomføringen av planene som skaper fremdrift, men det gjelder ikke meg. For tiden planlegger jeg så mye. Kanskje det er derfor jeg føler tida går så fort? Mer om planene og gjennomføringen kommer;)

Dagene går..

..så altfor fort:) Jeg minner meg selv på at jeg må nyte dagene; de slitsomme, de morsomme, de hylende, siklende og glisende dagene jeg har for tiden. Rikke vokser så fort og jeg kan av og til se forandringene fra dag til dag. Nå har vi begynt med litt fast føde i form av babylead weaning (BLW). Jeg ble veldig overrasket over hvor raskt Rikke fikk taket på dette. Riskaker er den store favoritten for øyeblikket, men kokte gulrøtter er også stas. De er bare litt vanskeligere å få taket på, og da blir frustrasjonen høy. For her er det helt klart at ting skal inn i munnen!

Grunnene til at jeg valgte BLW er flere. Barnet spiser ikke før det er motorisk klar. Det unngår å bli overmatet. Gradvis introduksjon av mat fører til at barnet blir vant til biter og forskjellige smaker, teksturer og farger i sitt eget tempo. Utnytter barnets fulle fordøyelsesprosess ved at maten blir mer bearbeidet i munnen, og spytt og enzymer får gjøre jobben sin før maten forsvinner ned i svelget. Finmotorikken blir også stimulert. Pluss at mamma og pappa kan kose seg med sitt måltid, mens vidunderet spiser selv;) Mia syns også dette er veldig stas. For det hender jo at noen biter skyves over kanten..

Jeg fant, jeg fant..

...en gammel blogg;) Jeg tenker det vil være hyggelig for familie og venner (og meg selv) at jeg kan få blogga litt, men alle mine planer gjennomføres vel ikke alltid *kremt*. Jeg er uansett klar for et nytt forsøk nå som hjemmeværende mamma en stund fremover. Her vil jeg (mest antagelig;)) fortelle litt om hva som skjer i heimen skriftlig og fotografisk.

Jeg forsøker i første omgang å ha sida svart da jeg tenker at dette vil være voldsomt kult med svarthvitt bilder, men jeg liker forandring så vi får se hvor lenge det varer;)

Jeg får ofte dilla..

..på litt av hvert. Akkurat nå er det dykking og libanesisk mat. Kanskje en litt merkelig kombinasjon, men sannheten er vel at jeg alltid har dilla på mat *smatt smatt* Når det gjelder libanesisk mat så har vel det egentlig vært en dille siden vi var i Sharm el Sheik i desember i fjor og ble tatt med på libanesisk restaurant. Dette har ført til at jeg idag har brukt flere timer på kjøkkenet. For selv om innkjøpslista er kort, er alt ingrediensene skal igjennom før de havner på bordet en ganske så langvarig prosess.
Dykke-dilla fører til at jeg surfer på dykkeutstyr og dykkesteder (du trodde kanskje at jeg faktisk dykka??). For man må jo ha dykkeutstyr og dykkeplasser for å kunne nyte undervannsverdenen. Og når man begrenser seg til å dykke med semi-dry så er vel dykkesesongen her i Norge hvert øyeblikk over. Da må innkjøp og nye eventyr planlegges, slik at man får skikkelig lang tid til å glede seg på. Sa noen at jeg har planleggings-dilla?

Å grue seg til noe..

..kan fort vokse til uante proposjoner. Spesielt når det gjelder sertifisering som PADI Open Water Diver, når du egentlig er en landkrabbe som liker å ha begge beina godt planta på jorda. Sa noen kontrollfrik?! Utfordringer er det nok av her i livet, og heldigvis (uheldigvis?) er noen av dem valgte. Når jeg har sertifikatet i neven neste søndag, tror jeg jeg skal unne meg en pause fra mine selvvalgte utfordringer, og heller konse litt på de ikke-så-selvvalgte..urk..gleder meg allerede..